SVEN HENRIKSEN

Shut the fuck up, Henriksen

I 2010 brukte jeg N-ordet som virkemiddel i en tekst. Beklager, og det ville jeg ikke gjort nå.



I 2010 skrev jeg en tekst der jeg ville gjøre et ironisk poeng av at i visse bransjer jobber det flere brune mennesker enn andre steder som f. eks i hotell og servicebransjen. Du vet hvem jeg mener. De som vasker hotellrommet ditt, kjører deg rundt i taxi, navigerer trikken gjennom byen i helgene, ja, stort sett holder landet reint mens “vi andre” har fri. Det va også et forsøk på å si noe om sosial dumping og uverdige arbeidsforhold.

Jeg hadde akkurat hatt en samtale med den hyggelige stuepiken som kom fra et afrikansk land, og så satte jeg meg ned og skrev “Weekend-N…” teksten min som i dag dukket opp fra en gammel blogg som i sin tid ble hacket. Jeg ser i ettertid at å bruke n-ordet som virkemiddel ikke er det smarteste jeg har gjort, og det ville jeg aldri ha gjort i dag. Jeg beklager at jeg ikke tenkte lenger i 2010 her jeg sitter og leser denne gamle teksten, og ser med et øyekast at jeg kunne ha fått fram poengene mine uten.

Jeg er sterk motstander av å bruke ord som sårer, stigmatiserer og støter folkegrupper. Og i den nylige Sagen-gate tenkte jeg at hvorfor i huleste måtte han bruke ord som sårer og att på til svekker det han vil fortelle? Som både homo og same har jeg selv fått støtende ord kastet etter meg. Skvettlapp, femtilapp, tarmfreser, skrulle osv. Sårende og helt unødvendig, språket er rikt nok til at vi ikke trenger å ty til daterte ord og vendinger.

Vel, i dag dukket en mine kanskje ikke beste øyeblikk som blogger opp til overflaten. Det var lærerikt å se at jeg har utviklet meg som skribent, og at jeg kan ta kritikk for at jeg trådde feil den gangen. Det skal ikke skje igjen.



 

 

 



0 Read More

Jeg har ikke lest boken, men jeg liker den ikke!



Å, som jeg lengter tilbake til sosiale mediers spede begynnelse. Den gangen man kunne legge ut et bilde av et lekkert karbonadesmørbrød med speilegg der man satt og koste seg på kafé i Bergen og ville fortelle verden om et lite øyeblikk av hverdagslykke. Eller et bilde av katten, stranden på Rhodos eller svigermors verdens beste kake, og slippe unna med det. Ja, dere husker vel den gangen Facebook var et sted der man kunne føre en samtale med lav innestemme, der tonen var lett og alle syntes det var stas å finne igjen gamle venner og bekjente som var forsvunnet på livets vei?

Så hva skjedde? For i disse dager må man iføre seg hjelm, knebeskyttere og boksehansker før man logger på dette gjørmebadet av et nettsted, gjerne ha en ladd hagle i bakhånd og sjekke hvor nærmeste nødutgang finnes.

Ja, jeg savner den gode tiden da vi kunne snakke konstruktivt sammen om en bok vi hadde lest, eller en film vi hadde sett. Nå leste jeg nettopp denne setningen på egen vegg: “Jeg har ikke lest boken til Haddy Njie, men jeg vet at seg ikke liker den!” Og under følger en tråd med folk som radbrekker boken mens de hele tiden forsikrer hverandre at de ikke kommer til å lese den. For makan til makkverk, og fy faen for ei sur og hevngjerrig kjerring! Og Trond Giske har helt sikkert tvunget henne til å skrive den! Jada.

Vi har vært igjennom en rekke slike “sjøslag” i de siste årene. Jeg tenker på forestillingen “Ways of Seeing” som alle mente noe om og visste hvordan var før nesten ingen hadde sett den. “Jeg har hørt at..” er intet argument i en diskusjon. Men alle hadde hørt, også seriøse journalister, at forestillingen hang ut sårbare familier til toppolitikere. Og stormen økte i styrke og ble så ille at selv statsministeren som heller ikke hadde sett forestillingen måtte rykke ut med beskjed om at kunstnere måtte tåle å kritiseres når de “tramper over”. Hva overtrampet egentlig besto i var litt uklart, men alle var skjønt enig om at det var et stort overtramp. Ja, resten er historie.



Forleden så jeg filmen “Joker” med Joaquin Phoenix i hovedrollen. Den er den best filmen jeg har sett i hele mitt liv. Jeg skrev det på Facebook-veggen min, men da rykket flere som ikke hadde sett den ut og sa at VG mente den var dårlig, så jeg tok feil. “Joker” var ikke den beste filmen jeg har sett. I rest my case.

I skrivende stund pågår det en rasende debatt om preparatet PrEP, som nesten ingen vet hva er. Men i følge de som “vet” er det en dyr pille som staten gir homofile menn slik at de kan knulle og bli knullet av alt som rører seg uten å bruke kondom og heller ikke bli hivsmittet. At også utsatte kvinner får det er ikke et argument i saken, og at preparatet er et ledd i å gjør et forsøk på å utrydde HIV-viruset vedkommer heller ikke saken. Det er “disse kåte homoene som vil knulle Gud og hvermann” på bekostning av folk med migrene og svaksynte barn som ikke får medisiner eller briller, så “disse homoene bør betale for knullinga si sjøl” Ferdig snakka. Jeg prøvde å komme med litt fakta i et par tråder, men fikk til svar: “Bu hu. I rest my case!” fra en voksen kvinnelig advokat. Fakta om PrEP ligger noen tastetrykk unna for de som måtte være interessert.

Vel, kjære dere. I helgen setter jeg meg ned for å lese den famøse dagboken til Haddy Njie, og så kommer tilbake til hva jeg mener om den når jeg har lest den. “Joker” er fremdeles den beste filmen jeg har sett. PrEP er smart, men et bilde av katten eller et karbonadesmørbrød skal dere få slippe. Og til de svaksynte og de med migrene, det er leit at grupper settes opp mot hverandre i et statsbudsjett som burde vært tilrettelagt for de svakeste grupperingene i landet. Det er det ikke. Men de som lager det vet at mens vi krangler om ting vi ikke vet noe om, er det noen som har mer enn det de trenger som tjener på det.

 



0 Read More

Vikeplikt for de smarteste gutta, og de grepa jentene på internett.



Det finnes en gjeng på sosiale medier. De er kanskje en tretti førti stykker. De smarteste gutta, og det grepa jentene, kaller jeg dem. Denne gjengen er godt voksne, stort sett ganske like. De er noe ved dem som minner om gnagere, rykningen ved nesen når det snakker uten stans i en evig sirkelargumentasjon.

Ja, det er ganske smarte, det vet alle som er blitt utsatt for dem. Om du skulle forville deg inn på en av trådene deres oppdager du fort at du er en bitteliten mus under åpen himmel, helt uten beskyttelse for rovfuglene som svever over hodet på deg. Alle de argumentene du måtte komme med hakkes i små stykker, og de gir seg ikke på tørre møkka for du vakler baklengs ut av den aktuelle tråden mens skoggerlatteren runger som tinitus i ørene dine.

De smarteste gutta og de grepa jentene forakter mennesker som er styrt av følelser, og de hopper ikke på hva som helst som måtte slå ned som dagens snakkis på sosiale medier, Gud forby. Om blondinen med bestemors kors rundt halsen skulle si noe helt på trynet, sitter de musestille mens hylekoret av hulkende sosialister sluker agnet. De sitter stille ved skjermene sine med et skjevt smil mens SV-skruller og andre villfarne pøser ut rasende kronikker og sitter på Dax 18 og snakker om anstendighet.

Først når alle har sagt sitt, brølt og hylt i alle kanaler stiger de smarte gutta og de grepa jentene til verket med sine lange og intrikate kronikker fulle av skjermdumper og latterliggjøring av oss, de enkle sjelene som ikke skjønner at om du gir populistene oppmerksomhet vinner de på det. Det er vel kanskje derfor det gikk så jævlig bra med FrP i Oslo i valgkampen?



Men de smarte vet at hver gang hun med korset gir ballen et ørlite dytt, så gjør de stupide sosialistene resten av jobben for henne. Så vi enkle sjeler, også kjent som feminister og godhetsposører må belæres og stå skolerett mens de smarte og grepas menighet veksler på å applaudere og skoggerle av alle oss tullinger som blir nyttige idioter for å polarisere debattbålet, som brenner mer enn nødvendig. Dagens råd er forøvrig å gå ut i frisk luft på balkongen og slå oss selv i hodet med et balltre.

Heldigvis har de smarte og grepa for lengst blokkert meg på sosiale medier, og noen ha jeg måtte fjerne selv. Nå sitter jeg her og skriver på min lille sosialistiske blogg som kun leses av kulturkjerringer og homoer som i følge de smarte og grepa spiser av hånden min uansett hva jeg måtte trykke ute av meg. Vel, jeg har verken vikeplikt for høyre eller venstre, og balltre tør jeg ikke ha i huset, men smart og grepa er jeg ikke. Jeg er bare en dum liten sosialist som tar ballen når populistene kaster den mot meg. Og så gnåler jeg på sosiale medier dagen lang om at populistenes retorikk fører til mer rasisme i samfunnet. Så jeg tror neppe jeg kommer til vinne en gullpenn.

 

 

 

 

 



0 Read More