SVEN HENRIKSEN

Shut the fuck up, Henriksen

Den helvetes jula!



Like sikkert som julekvelden kommer brått på kjerringa kommer det en sak i en eller annen avis om at noen prøver å stjele jula fra oss. Hvem det er er det ikke alltid man makter å presisere, men det ligger i kortene av det er “de andre”, les. muslimer som napper i rotnorske tradisjoner for å kunne snikislamisere kongeriket Norge.

I år er det altså Seljord som maktet å gjennomføre dette meningsløse kunststykket ved at noen medlemmer av Jehovas Vitner følte seg støtt av ordene “julemat” og “juleball”, og vips så er lokalavisen TA på banen og aner klikk-bonanza for egen blekke. Og like sikkert som redaktøren i Telemark gnir seg i hendene kommer den famøse bloggen til Helge Lurås på banen og forkynner at “Uten tradisjon er vi ferdig som nasjon!”, som om hele fedrelandets framtid er avhengig av medister og ribbe, krumkaker og multekrem? Jeg trodde det var olja.

Jeg skal ikke komme med anekdotiske påstander eller generaliseringer, men de muslimene jeg kjenner er glad i både jul og julepynt. De har heller intet ønske om å fjerne julefeiringen selv om de ikke feirer så mye selv. Det Helge Lurås&Co driver med er en krig mot en krig som ikke pågår. pepperkaker og fattigmenn kommer i butikkene i begynnelsen av oktober, marsipanen når ikke å bli tør, og julestjerner og amaryllis råtner ikke på rot. Ikke før Black Friday og Cyber Monday er avviklet settes det store julehelvetet fra markedskreftene i gang med sure panfløyter og bjelleklang.

På sosiale medier fortelles en parallell historie om de 400 000 nordmennene som gruer seg til julen med all dens press om familielykke, kos og ikke minst kjøpepress. Har du ikke råd til den siste modellen av iPhone til barna er du en fattig taper. Og om ikke julehuset skinner med tente lys, kristtorn nisser og syv slag angst er du ikke en å regne med. NAV tar ikke hensyn til at naboen din har laget en portal av lys til sitt Lykkebo der du sitter og lurer på om de kommer til å ta strømmen uken før jul og om du rekker å få stekt den billige ribben fra Rema 1000, et stykke kjøtt du er pålagt å skamme deg over, mens dine FB-venner har bestilt økologisk kalkun fra en liten gård på Jæren.



Og så har du alle barna som gruer seg når de ser far eller mor bærer flaskene inn i huset, flasker som skal få far til å blir sint, eller mor til å slå. Flasker som skal få politiet til å komme på selve julaften, og lille Per eller Elise tenker at de må passe på å være voksne slik at julen blir så god som mulig. Hvem faen vil stjele et sirkus som dette, tenker jeg.

Silk jeg ser det er julen et kommersielt helvete skapt av handelsstanden, og selvfølgelig med god hjelp av oss som løper som blinde mus rett i fella hvert eneste år.

Hva med å slappe litt av, slå av på krava, det blir jul i år også. Og det er ingen som prøver å stjele jula fra oss. Hva med litt stille ettertanke? Litt ydmykhet? Litt takknemlighet for at vi ble født her på soldekket? Litt solidaritet med de som sliter i jula der alt skal være lykke og fred? Livet er ikke alltid lykke og fred.

Jula kan være ømme hender, myke blikk, tårer for de som ble borte i året som ebber ut, sorgen over den tomme stolen, den gråtene søsteren, svigermor som ble enke, blikket på de som famler i mørke. Det er dette lille store medmenneskelige noen prøver å stjele fra oss i denne materialsitiske dansen rundt gullkalven. Det er de ømme blikkene, de myke hendene som er i ferd med å gå tapt. Uten dette er vi fortapt som nasjon. Ikke la det skje.



0 Read More

I 2010 brukte jeg N-ordet som virkemiddel i en tekst. Beklager, og det ville jeg ikke gjort nå.



I 2010 skrev jeg en tekst der jeg ville gjøre et ironisk poeng av at i visse bransjer jobber det flere brune mennesker enn andre steder som f. eks i hotell og servicebransjen. Du vet hvem jeg mener. De som vasker hotellrommet ditt, kjører deg rundt i taxi, navigerer trikken gjennom byen i helgene, ja, stort sett holder landet reint mens “vi andre” har fri. Det va også et forsøk på å si noe om sosial dumping og uverdige arbeidsforhold.

Jeg hadde akkurat hatt en samtale med den hyggelige stuepiken som kom fra et afrikansk land, og så satte jeg meg ned og skrev “Weekend-N…” teksten min som i dag dukket opp fra en gammel blogg som i sin tid ble hacket. Jeg ser i ettertid at å bruke n-ordet som virkemiddel ikke er det smarteste jeg har gjort, og det ville jeg aldri ha gjort i dag. Jeg beklager at jeg ikke tenkte lenger i 2010 her jeg sitter og leser denne gamle teksten, og ser med et øyekast at jeg kunne ha fått fram poengene mine uten.

Jeg er sterk motstander av å bruke ord som sårer, stigmatiserer og støter folkegrupper. Og i den nylige Sagen-gate tenkte jeg at hvorfor i huleste måtte han bruke ord som sårer og att på til svekker det han vil fortelle? Som både homo og same har jeg selv fått støtende ord kastet etter meg. Skvettlapp, femtilapp, tarmfreser, skrulle osv. Sårende og helt unødvendig, språket er rikt nok til at vi ikke trenger å ty til daterte ord og vendinger.

Vel, i dag dukket en mine kanskje ikke beste øyeblikk som blogger opp til overflaten. Det var lærerikt å se at jeg har utviklet meg som skribent, og at jeg kan ta kritikk for at jeg trådde feil den gangen. Det skal ikke skje igjen.



 

 

 



0 Read More

Jeg har ikke lest boken, men jeg liker den ikke!



Å, som jeg lengter tilbake til sosiale mediers spede begynnelse. Den gangen man kunne legge ut et bilde av et lekkert karbonadesmørbrød med speilegg der man satt og koste seg på kafé i Bergen og ville fortelle verden om et lite øyeblikk av hverdagslykke. Eller et bilde av katten, stranden på Rhodos eller svigermors verdens beste kake, og slippe unna med det. Ja, dere husker vel den gangen Facebook var et sted der man kunne føre en samtale med lav innestemme, der tonen var lett og alle syntes det var stas å finne igjen gamle venner og bekjente som var forsvunnet på livets vei?

Så hva skjedde? For i disse dager må man iføre seg hjelm, knebeskyttere og boksehansker før man logger på dette gjørmebadet av et nettsted, gjerne ha en ladd hagle i bakhånd og sjekke hvor nærmeste nødutgang finnes.

Ja, jeg savner den gode tiden da vi kunne snakke konstruktivt sammen om en bok vi hadde lest, eller en film vi hadde sett. Nå leste jeg nettopp denne setningen på egen vegg: “Jeg har ikke lest boken til Haddy Njie, men jeg vet at seg ikke liker den!” Og under følger en tråd med folk som radbrekker boken mens de hele tiden forsikrer hverandre at de ikke kommer til å lese den. For makan til makkverk, og fy faen for ei sur og hevngjerrig kjerring! Og Trond Giske har helt sikkert tvunget henne til å skrive den! Jada.

Vi har vært igjennom en rekke slike “sjøslag” i de siste årene. Jeg tenker på forestillingen “Ways of Seeing” som alle mente noe om og visste hvordan var før nesten ingen hadde sett den. “Jeg har hørt at..” er intet argument i en diskusjon. Men alle hadde hørt, også seriøse journalister, at forestillingen hang ut sårbare familier til toppolitikere. Og stormen økte i styrke og ble så ille at selv statsministeren som heller ikke hadde sett forestillingen måtte rykke ut med beskjed om at kunstnere måtte tåle å kritiseres når de “tramper over”. Hva overtrampet egentlig besto i var litt uklart, men alle var skjønt enig om at det var et stort overtramp. Ja, resten er historie.



Forleden så jeg filmen “Joker” med Joaquin Phoenix i hovedrollen. Den er den best filmen jeg har sett i hele mitt liv. Jeg skrev det på Facebook-veggen min, men da rykket flere som ikke hadde sett den ut og sa at VG mente den var dårlig, så jeg tok feil. “Joker” var ikke den beste filmen jeg har sett. I rest my case.

I skrivende stund pågår det en rasende debatt om preparatet PrEP, som nesten ingen vet hva er. Men i følge de som “vet” er det en dyr pille som staten gir homofile menn slik at de kan knulle og bli knullet av alt som rører seg uten å bruke kondom og heller ikke bli hivsmittet. At også utsatte kvinner får det er ikke et argument i saken, og at preparatet er et ledd i å gjør et forsøk på å utrydde HIV-viruset vedkommer heller ikke saken. Det er “disse kåte homoene som vil knulle Gud og hvermann” på bekostning av folk med migrene og svaksynte barn som ikke får medisiner eller briller, så “disse homoene bør betale for knullinga si sjøl” Ferdig snakka. Jeg prøvde å komme med litt fakta i et par tråder, men fikk til svar: “Bu hu. I rest my case!” fra en voksen kvinnelig advokat. Fakta om PrEP ligger noen tastetrykk unna for de som måtte være interessert.

Vel, kjære dere. I helgen setter jeg meg ned for å lese den famøse dagboken til Haddy Njie, og så kommer tilbake til hva jeg mener om den når jeg har lest den. “Joker” er fremdeles den beste filmen jeg har sett. PrEP er smart, men et bilde av katten eller et karbonadesmørbrød skal dere få slippe. Og til de svaksynte og de med migrene, det er leit at grupper settes opp mot hverandre i et statsbudsjett som burde vært tilrettelagt for de svakeste grupperingene i landet. Det er det ikke. Men de som lager det vet at mens vi krangler om ting vi ikke vet noe om, er det noen som har mer enn det de trenger som tjener på det.

 



0 Read More