Jeg går av toget fra Stockholm, setter meg inn i en taxi og kobles straks på kongeriket Norge der radioen drønner i kupéen. Jøss, sier jeg til taxisjåføren, har vi fått «ny» regjering? Hvor har du vært? spør han. I Sverige, sier jeg. Å ja, sier han. Han ser ut som en muslim. Eller, kan man se på et menneske at det er muslim? Kristne kommer jo i alle farger og fasonger, mens muslimer? Det er noe i meg som vil gratulere ham med en slags seier, men det er mer som holder meg tilbake. For skal man gjøre noe nummer ut av at Hadia Tajik er muslim? Kyrre Nakkim messer og lesper i vei på radioen om at hun er det, og at hun er en av de yngste statsrådene noensinne, og at nå får hun prøve seg på et «lett» departement. En slags prinsesseskole, tenker jeg. For mister man skoen i kulturens marmortrapp er det vel ikke så farlig? Men når det gjelder penger, helse og andre «tunge» ting er det ikke bra å skli i de såpeglatte korridorene de første ukene du er nyinnsatt statsråd, bla bla bla, sier Nakkim.
Et «lett» departement? Selv om enkelte fløyer er redde for at den norske kulturen skal «rives i stykker», at den må vernes mot krefter utenfra regnes altså dette feltet som «lett» – les: ikke så viktig. Litt sånn klippe snorer, dele ut Årets Spellemann og Folkets Amanda? Selv ser jeg på Kulturdepartementet som et av de tyngste og viktigste. Kultur handler om hvem vi er, hvordan vi vil fremstå og hvordan vi skal tilpasse oss den globale kulturen, og ja, også verne om vårt eget kulturelle fingeravtrykk. Det handler om rettigheter i en stadig mer digitalisert verden, om bokavtaler, streaming osv. Og det handler om å fordele små midler på klokest mulig måte. Nå er kulturbudsjettet skarve 1% av statsbudsjettet, så sånn sett er dette departementet bare en fis på ei flaske.
Hva vet denne unge damen om kultur? spørres det i ulike fora på nettet. Ikke så mye, svarer de fleste. Og et slikt svar er ikke enestående i denne saken. De fleste som har fått dette «lille» opprykket har ikke visst så mye om kultur. Noen har vokst seg store med oppgaven, og andre har satt mindre spor etter seg. Så har vi selvfølgelig Kleveland og Giske som fikk gjort ganske mye. For en kulturminister er ikke en vanlig «partyfikser» som popper champagnen etter en prisutdeling, hun skal være er en brobygger mellom mange sterke og egenrådige felt.
Men i dag er jeg glad for utnevnelsen av Hadia Tajik. Og jeg skal ikke sette markelapper på henne som jeg ser folk bedriver nå.
Jeg vil bare si: Gratulerer så mye, og lykke til!
Og hvorfor jeg legger ved et bilde av tildekkede damer på ei brygge? Vel, ta en titt på nettets mere skyggefulle sider. Der er nok tekstildebatten allerede i full gang:) Du trenger ikke gå lenger enn til FrP’s side her på Facebook så hyler folk «Vi trenger ikke muslimer i Norge, vi trenger ikke muslimer i det hele tatt! Norge er for nordmenn!» Gud bedre, kan ikke de folka komme på noe annet å si?