Norske verdier i tekstil-angstens tid.



«Hvorfor tillater NRK hijab og sier nei til kors?» leser jeg på Facebook i går. Dette åpne spørsmålet insinuerer at statskanalen har en skjult agenda om å marginalisere kristendommen og å løfte fram islam.

Jeg synes det virker ganske konspiratorisk å tro at NRK skulle ha en bevisst plan om å avkristne vårt lille land og gjøre det muslimsk ved å «foretrekke» hijab til fordel for kors.

Det vi vet er at NRK har bestemt er at nyhetsankere skal fremstå som nøytrale og derfor ikke skal bære noen religiøse symboler.

Vi bruker alle «symboler» eller klare virkemidler for å vise hvem vi er og hva vi står for. Når Sylvi Listhaug taler til kristne venner bærer hun korset godt synlig for å vise at «jeg er en av dere».



Og folk går med AP-roser, SV-buttons, Some of us are gay, get over it! og hva de nå måtte finne på å ha på seg uten at det skaper storm, men når det kommer til religiøse symboler er vi så hårsåre at det utløser Facebook-storm om islamsk invasjon bare man ser ei tøyfille på fjernsyn i et talkshow eller en nyhetssending.

«Vi nordmenn er kristne!» bjeffes det.

Vel, sist man tok tempen på Norge fant man ut at bare 37% tror på Gud.

Selv tror jeg ikke på Gud. Jeg tror ikke på Allah heller, eller noen andre storheter som folk har en tendens til å følge.

Og jeg blir ganske irritert når jeg bes være krenket på vegne av min barnetro bare på grunn av at noen bærer hijab på norsk tv. Jeg kunne faktisk ikke bry meg mindre om hva folk har på seg. Det er det folk sier og har inne i hodet som teller, ikke hva det har på hodet.

Og om vi skal snakke om krenking, det som krenker meg er at et individ reduseres til et stykke tekstil og tas til inntekt for terror og alt ondt som skjer i verden.

Skal et menneske som bærer et kors tas til inntekt for og svare for all faenskap kristendommen har gjort opp igjennom historien? Skal alle katolske menn stemples som pedofile bare fordi noen prester har forgrepet seg på unge korgutter?

Det er faktisk ingen norsk verdi å være kristen.

Kristendommen kom til Norge med blod og sverd. Den allierte seg med makta og de rike og hundset og utnyttet de fattige.

Ganske nylig gikk kirken i seg selv og innså at kjærlighet er kjærlighet, og ikke bare noe som er forbeholdt mann og kvinne i et ekteskap. Fint det, og bedre sent enn aldri.

Selv kunne jeg aldri drømme om å gifte meg i en kirke, men flott for de som vil det.

Norske verdier er fellesskapet, solidariteten, likeverdet, likestillingen, vennligheten og at vi alle skal kunne leve våre liv som vi ønsker og få elske den vi vil.

I skrivende stund hører jeg på P2 at AP vil stenge døren til KrF om de våger å fikle med ekteskapsloven som gjør det lovlig for to av samme kjønn å gifte seg. Det er et sunnhetstegn at et voksent parti reagerer på KrF’s fjas når de etterhvert fremstår som en anakronisme i norsk politikk.

En hijab på tv får ikke landet til å knake i sammenføyningene.

Men prøver man å innskrenke folk rett til å være den de vil begynner vi å ligne på land vi ikke vil bli sammenlignet med. Og om du som stilte spørsmålet om hijab mener at en kvinne som bærer et hodeplagg er undertrykket vil jeg spørre:

Blir hun fri bare fordi vi river av henne sløret?

Frihet sitter inne i hodet, ikke på.

Du kan faktisk være en god kristen både med og uten kors. Jeg har møtt noen stykker.

 



Leave a Comment