Det har skjedd noe med det politiske Norge. Ingen er seg selv lenger.
Trine Skei Grande som har vært opprørt og rasende på Frp i fire år forteller til P2 i dag morges at hun kommer til å støtte Siv&Co selv om 8 av 10 venstre-velgere er er uenige, for dette er det eneste kloke om man vil ha den blågrønn regjering etter 11. september.
MDG, som ser ut til å havne på vippen sier at de ikke vil ta i Frp med ildtang eller støtte et budsjett der det partiet er med.
Knut Arild Hareide frir mot øst og vest mens sperregrensa napper ham i angsten og har sine homo-skeptikere å please, og over det hele svever Jonas Gahr Støre og er hardt presset fra begge fløyer av partiet som lekker i begge ender. I den ene enden til Frp, og til Rødt, SV og MDG i den andre.
Verden henger ikke sammen lenger og kartet stemmer ikke med landskapet.
Retorikken skifter like hurtig og uforutsigbart som drittpakker dukker opp i media. Nå kalles de små partiene for «ytterliggående og ekstreme», noen som også nesten er for en drittpakke å regne.
Når ble det ekstremt og ytterliggående å ville gjøre noe skikkelig med miljø og de store forskjellene i samfunnet? Men mens man dekker seg bak slagord som «Alle skal med» og «Mennesker, ikke milliarder» og vifter med ord som «omstilling» og «grønt skifte» glemmer både presse og velgere det som virkelig er ekstremt og ytterliggående.
Når asyl og flyktningepolitikk ikke nevnes med et ord, at barn fengsles på Trandum og Frp roper opp om enda flere innstramninger belønnes det med ord som «ansvarlig» og «streng, men rettferdig asylpolitikk».
Mens fagforeningene raseres og det gnåles om mindre skatt til de som har mer enn de trenger, bruker nesten en samlet norsk presse en hel dag på å dekke en ikke-sak av en drittpakke som er gravd opp om en brygge Støre fikk gjort noe med for seks år siden, blir valgkampen så ute av fokus at den begynner å ligne på den famøse såpeoperaen Donald Trump vs. Hillary Clinton.
I Oslo har de tre små ekstreme partiene litt over 25% til sammen på meningsmålingene, og i Tromsø ligger de på litt over 26%.
Dette burde jo være ei gavepakke til AP om de vil bli værende på venstresiden i norsk politikk?
Men om du skal gjøre de som ikke liker at vi tar i mot flere innvandrere til lags, lokke til deg eller beholde de som vil bore etter olje og gass i LoVeSe, og ikke minst ikke gjøre livet vanskelig for folk her hjemme ved å «mase» for mye om klima og miljø, så er det vel mer sikkert å danse med KrF og gå til sengs med SP for å komme seg over 30-tallet?
Men at alt ligger der klappet og klart med AP, SV, SP, R og MDG er vel for risikabelt? Ap vil bli seg selv igjen. Venstresiden vil gjenoppstå med all sin styrke. Men det skjer vel ikke før om åtte år når AP har en ny leder.
Så i mellomtiden får vel folk bare stemme på de små «trygge og erfarne» småpartiene Venstre og Krf selv om de vil våkne opp med to ivrige blondiner i senga. Litt som å gå inn i en butikk for å kjøpe en støvsuger og komme ut igjen med et vaffeljern.
Men – det er ennå ikke for sent å snu.