Om å forstå det man selv sier.

Alle som har mistet et barn eller har vært nær noen som har mistet et barn vet at det ikke finnes ord for å forstå noe så meningsløst. Det finnes ingen ord for trøst, for lindring, for nattesøvn. Bare tiden sliper ned de mest smertefulle taggene i sorgen, men den vil aldri forsvinne, og når som helst kan den blusse opp som en stikkflamme, utløst av et ord, et blikk, et ansiktsuttrykk eller et tonefall. Og de aller fleste av oss bøyer hodet ydmykt mot en sorg som er så uforståelig stor at den ikke kan beskrives eller leges med ord.

I løpet av denne uken har jeg sett de mest groteske utspill fra folk som mener at Arbeiderpartiet bruker hendelsene på Utøya som et politisk grep for å få oppmerksomhet, at nå må AP slutte å dra «22.juli-kortet» og holde opp med det «gnålet» om det som skjedde for lenge siden, bli ferdig med det, gå videre, hamres det ned på enkelte tastaturer fra nord til sør. Jeg blir rett og slett rystet over dette.

Hver og en av disse unge som ble meiet ned av dette mennesket som var drevet av en syk ideologi var et individ med en familie, venner, et liv. De var også barna til og den politiske fremtiden til Arbeiderpartiet. Kanskje Norges neste statsminister ble skutt ned denne ulykksalige dagen?

Om du tar med deg det første avsnittet i denne teksten når jeg skriver videre vil jeg si, Arbeiderpartiet ble frarøvet barna sine den sommerdagen, og partiet er fremdeles i dyp sorg og vil være det i uoverskuelig framtid. Det betyr at overfor en dyp sorg skal vi alle bøye oss i respekt, men det betyr ikke at AP kan surfe på offerrollen i all fremtid, noe de heller ikke gjør eller har gjort.

Hadia Tajik sto rank i går kveld i Debatten på NRK og prøvde å forklare hvorfor Sylvi Listhaugs Facebook-utspill såret så dypt. Gang på gang forsøkte hun å forklare det, men for både Høyres og Frp’s representanter tikket det ikke skikkelig inn, de kunne rett og slett ikke forstå og gjentok om og om igjen: «Sanner har sagt unnskyld, Solberg har sagt unnskyld, Listhaug har sagt unnskyld, så hva er problemet?»

Sånn helt hypotetisk, hva om jeg gikk til noen jeg kjenner som har mistet sin unge datter og sa: «Nå må dere legge dette bak dere, dere kan ikke gnåle om dette hver eneste gang vi møtes, dere må rette ryggen og gå videre, dette begynner å bli patetisk.» Alle er vel enige i at slikt sier man ikke.

Men når 69 unge mennesker blir drept, da er det greit å si «ikke dra dette kortet enda en gang bare for å få oppmerksomhet» mens man selv sutrer på grunn av at «folk kan ikke la være å mase om at jeg slo ned en innvandrer på pub for tjue år siden» og «derfor vet jeg ikke om jeg orker å bli justisminister…» For det er helt klart at enkelte fra Høyre og Frp mener at venstresiden, hvem det nå måtte være i disse dager, overspiller i sin reaksjon og har sørget for at Sylvi Listhaug måtte gå av bare for at hun skrev noe på Facebook som har blitt vridd og vrengt på til det ugjenkjennelige.

I dag morges leste jeg i Dagbladet at PST har opprettet flere saker mot folk som har kommet med trusler mot Sylvi Listhaug, Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide. Det er bra. Folk må ta seg sammen når de rigger seg til ved tastaturet. Og nå må vi alle snart begynne å tenke over hva det vi ytrer og sier betyr. Og ikke minst gjelder dette vår politiske ledelse. Vi kan være uenige, men vi kan ikke spre konspirasjoner og tillegge hverandre skjulte agendaer.

Noen hevder at Listhaugs utspill om venstresidens ønske om å verne terroristers rettigheter var en gavepakke for å endelig bli kvitt henne. Det var det ikke, det var dråpen som fikk det til å renne over. Først for Bjørnar Moxness i Rødt, og så fulgte hele opposisjonen på.

Så skal vi prøve å være litt saklige folkens? Være litt mer bevisst vekten av ord?

Og ikke vrangles denne teksten, for nei, vi på venstresiden er ikke håret bedre enn de på den andre siden.

Jeg har sett utspill fra egne rekker som får meg til å gremmes. Du vinner ikke debatten med å kalle statsministeren for «ei hjernedød, feit sugge» ei heller med å skrive at du «håper flyet faller ned» når Jonas Gahr Støre skal på besøk til Mo i Rana.