Norsk på papiret, men ikke i hjertet?



Siv Jensen sa i sin tale til FrP’s landsmøte i dag at noen mennesker i dette landet er “muligens norske på papiret, men de er det ikke i hjertet.” Det er så man skvetter litt når man hører en slik setning sagt av en norsk stortingspolitiker. Jeg tenker hånden på hjertet, avlegg en ed om troskap mot landet ditt, enten er du med oss eller så er du mot oss! Noe strengt og paranoid McCarthy-aktig som jakter på skumle individer som har infiltrert landet vårt. Noen som har tilsneket seg statsborgerskap på papiret, men har hjertet sitt et annet sted, i et annet land, i en annen ideologi som ikke er rotnorsk, noen med en skummel agenda.

Hva er å være “norsk i hjertet”? Det er for det første et stort og forvirrende spørsmål, og det er et spørsmål som har mange feller i seg. Jeg føler meg ikke spesielt norsk i hjertet, og jeg skjønner heller ikke hva det betyr. Så er det slike som meg Siv Jensen sikter til siden jeg ikke har særlig sterkt utviklet fedrelandsfølelse? Men jeg er norsk på papiret, i passet mitt står det at jeg er norsk av nasjonalitet, noe som betyr at jeg er født i Norge. Men hjertet mitt, er det plassert i Norge? Jeg er glad i landet mitt, men jeg er ikke mer glad i Norge enn jeg f. eks er i Amerika, Frankrike eller Hellas, tre land jeg reiser til ganske ofte.

Men jeg har altså ikke skrevet under på en erklæring om at jeg er norsk i hjertet selv om jeg er det på papiret. Og det tenker jeg heller ikke å gjøre selv om jeg føler takknemlighet fordi jeg er født i Norge og ikke i ja, la oss si Kongo eller Syria. Men selv om jeg er glad for å ha blitt født her, er takknemlig for det betyr ikke det at jeg føler meg norsk i hjertet. Jeg føler ikke denne store svulmende gleden når jeg ser flagget vaier i rødt hvitt og blått, eller feller en tåre når nasjonalsangen synges. Men jeg har respekt for at andre gråter en skvett, men faller fort av lasset når kjærligheten til Norge blir så sterk at folk melder seg inn i FB-grupper som “Fedrelandet først” og “Slå ring om Norge!”

For å være ærlig synes jeg at Siv Jensens uttalelse i dag er direkte grotesk. Det tillegger noen mennesker noe lummert og farlig, en mistanke om at de ikke har rent mel i posen og ikke vil sine landsmenn vel. Jeg vemmes og blir litt kvalm.



Jeg skal ikke tillegge mennesket Siv Jensen motiver eller egenskaper, og hvem hun er i hjertet sitt vet jeg ikke. Mitt eget hjerte skal jeg selv ransake når timen kommer. Men at det kun er bosatt i “eget” land og hos mennesker som kun ligner meg selv kan jeg avkrefte. Det jeg har å si til politikeren Siv Jensen er at jeg synes dette er langt under pari og direkte rasistisk. Og det eneste som er bra med det er at nå vet vi endelig hvor vi har henne.

 

 



Showing 15 comments
  • BareLurer
    Reply

    De fremste til å drive McCarthyisme i Vesten og Norge i dag er dere som ser rasister og nazister overalt, eller “husnegre” og “uncle Toms” om det er innvandrere som sier dere imot det er snakk om.

    • Sven Henriksen
      Reply

      Jeg ser ikke rasister og nazister overalt, men jeg ser dem der de er, og det er som oftes i Frp og lengre mot høyre.

      • BareLurer
        Reply

        “Som oftest”. Akkurat som at andre “som oftest” ser problemer med muslimske innvandrere som setter islam over samfunnet de kommer til, i motsetning til de fleste andre innvandrergrupper. Det er faktisk totalt uproblematisk å være muslim i Norge og Vesten, så lenge man ikke krever sharia – har du og dine meningsfeller tenkt på det?
        “Artig” forresten, at du ikke har problemer med samme type generalisering som du svært ofte kritiserer andre for… Du forventer jo å finne “rasistene” i Frp, og derfor finner du dem – selv om ikke alle faktisk er rasister, de er bare uenige i din ultranaive tilnærming til problemet som bokstavtro islam utgjør.

  • BareLurer
    Reply

    Og jeg ser selvhatere og islamistlakeier i dere. Politisk korrekthet er en mental sykdom som må bekjempes med sunn fornuft og rasjonalitet – og sannhet. Alt det dere hater intenst.

  • BareLurer
    Reply

    Gi oss 100 000 innvandrere av Walid Al-Kubaisis eller Mahmoud Farahmands eller Anita Frans’ kaliber – de er faktisk langt mer norske og barn av opplysningstiden enn du og de andre “nazist-” og “rasist-“jegerne noen sinne vil bli. Siv Jensen har helt rett – du og dine meningsfeller vil verken nordmenn eller innvandrere godt.

  • Carl S Bj
    Reply

    Folkeskikk er en mental sykdom … Akk, ja. Snakker om å ta paranoiaen helt ut.

    • BareLurer
      Reply

      Politisk korrekthet og folkeskikk er to helt forskjellige ting. Det er politisk korrekt (og korrekt) å kritisere kristendommen for fiendtlige holdninger til homofile, mens det ikke er det å gjøre det samme i forhold til islam. Da er mørkemannsholdninger og brudd på menneskerettene plutselig “multikultur” og “mangfold”. Hadde dere hatt folkeskikk så hadde dere behandlet kristne mørkemenn og muslimske mørkemenn likedan, men neida… Til og med da en som står bak blasfemilovene i Pakistan var her på “fredskonferanse” var det Sylvi Listhaug dere gikk løs på… ikke han som vil steine folk fordi de gjør narr av islam, eller er homofile… Snakker om å ta politisk korrekthet og vanvidd helt ut.

  • Monika Dillschneider
    Reply

    Akkurat som tankene er frie, skal heller ingen tar seg friheten til å mene noe om hva som er i hjertene til medmenneskene våre. Hvordan er det mulig å stadfeste hvem som har “hjertet sitt” hvor? Hjertet mitt, f.eks., er overalt, der uretten treffer medmenneskene mine – både her i Norge og borte “i det store utlandet”. I tillegg er hjertet mitt hos familie og venner – både i Norge og i den store verden. Det må være lov å åpne hjertet sitt også for folk i og fra andre land, selv om man har norsk pass?

    • BareLurer
      Reply

      “Hvordan er det mulig å stadfeste hvem som har “hjertet sitt” hvor?”

      Den største norske ungdomsorganisasjonen i Norge, Islam Net, og deres leder Fahad Qureshi mener at blasfemi, apostasi og homofili skal straffes med døden, fordi “det er perfekte straffer forordnet av Allah”. Er det ikke herlig med “mangfold”, dere! Jeg antar dette er holdninger du mener hører hjemme i et moderne sekulært demokrati, og at flere med slike holdninger er totalt uproblematisk, og styrker “mangfoldet”? 🙂

  • BareLurer
    Reply

    “Hva er å være “norsk i hjertet”?”

    Det er å ta del i og hegne om verdier vi anser som gode i Norge, verdier vi deler med store deler av den vestlige verden og som er arven etter kristendom, opplysningstid og humanisme. Der individets rett settes foran kollektivet. Det sett med verdier som har gjort det mulig bl.a. at vi sluttet med å brenne hekser på bål, og ikke minst de verdiene som gjør det mulig for deg å kritisere dem som ønsker å forsvare disse verdiene. Sunn fornuft og rasjonalitet foran emokratiet dere ønsker, der “krenkelser” styrer politikken og samfunnet for øvrig. Redsel for å tråkke feil i forhold til dere “med rette meninger” er det dere ønsker å spre. Dere går liketil løs på personer rundt folk som sier noe dere ikke liker.
    Som hos nazister og kommunister er det gruppetilhørighet og kamp mellom ulike grupper som er det viktige for dere, ikke hva individet selv ønsker eller står for. Hvis sannheten ikke passer med deres virkelighet, så er den “rasistisk”.
    Dere løfter ikke en finger mot grupper som bryter fundamentalt med menneskerettighetene om disse på noen som helst måte kan anses som “svake”, noe som etter hvert betyr alle utenom hvite heterofile menn. Og snakker om “religionsfriheten” som om den overstyrer alle andre menneskerettigheter. Dere forstår ikke – eller vil ikke forstå – at religionsfriheten må slutte der den går på akkord med andre menneskerettigheter. Og imens vokser bokstavtro islam i styrke og integreringen går feil i så å si hele Europa, men dere fortsetter å lukke øynene og synge kumbaya og barn av regnbuen, mens dere går løs på folk med “feil” meninger (folk som viser til hva som faktisk skjer) og bærer på plakater med “kan ikke bare alle hate Sylvi Listhaug”. Fy faen så tolerante dere er, ja…

  • Bajas
    Reply

    Jeg aner ikke hva Siv Jensen legger i utspillet “norsk i hjertet”, og vil avstå fra å spekulere vilt hva hun måtte mene med det. Det må hun nesten utdype selv. Selv har jeg ikke følt meg spesielt varmere om hjertet på 17.mai enn ellers. Ei heller da Norge slo Brasil i fotball-VM i 1998 og Spania i fotball-EM to år senere. Mange vil sikkert hevde jeg burde bli varm innvendig av patriotisme av sånt. Likevel klarer jeg ikke vekke følelsen av at det angår meg all verden personlig. Hyggelig ja, men ikke voldsomt viktig for meg, egentlig. Jeg kan like godt glede meg over noe som gjelder et annet land.

    Noe jeg finner positivt med landet vårt er at jeg oppfatter tanken om at vi alle er del av et nasjonalt fellesskap står veldig sterkt her. Kampen for utjevning av sosiale klasser og for høy sosial mobilitet opplever jeg vi har hatt ganske god suksess med her oppe i nord. I den grad ære for dette tilfaller våre politikere, er mitt inntrykk at det bør plasseres et godt stykke til venstre for FrP.

    Den største motvekten jeg har opplevd mot dette fellesskapet er ikke norske nasjonalsjåvinister. Gjennom mitt snart førti år lange liv i vår hovedstad har jeg aldri sett en nazist annet enn på TV eller i avisa. Ei heller kan jeg huske å ha møtt noen som har hevdet noe i retning av at Norge er for (raserene) nordmenn. Det nærmeste jeg kommer noe sånt er pakistanere jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen som sjokkerte meg med holdninger som går på tvers av all fellesskapsfølelse. Jeg kaller dem pakistanere for det er hva disse medlemmene av Minhaj-ul-Quran selv ville tituleres som. Norske ville de bare omtales som der det passet dem selv best. Min holdning er at hvis man bosetter seg og sin familie ned i et nytt land, er god folkeskikk å åpne seg for sitt nye lands befolkning og hjelpe sine barn og senere barnebarn i å tilpasse seg og gli inn i landets befolkning. Akkurat som det burde gjelde nordmenn som bosetter seg permanent i Spania og Thailand, burde det også være en sedvane her i Norge. Er man en forkjemper for dannelse av diasporagrupper i Norge og opprettholdelse av disse, mener jeg man godt kan anklages for ikke å være norsk i hjertet, selv om man måtte bære et norsk pass. Endogami er vi ikke tjent med her i Norge. Dessverre virker det å ha blitt en del av disse her til lands jeg mener kan anklages for å ikke være “norsk i hjertet.”

  • Sessa Sparre
    Reply

    Ja her var det en del med mye på hjertet, men stå for det de sier med navn gjør de ikke. Hvorfor det, mon tro?

  • Einar
    Reply
  • Sahra Ziske
    Reply

    Jeg synes alltid det er interessant å lese kronikker/blogginnlegg der en eneste setning tas ut av en kontekst. Hva er så vanskelig å med å forstå at ikke alle er norske i sitt hjerte og hva som ligger til grunn for en slik uttalelse?
    Selvom blogger lurer veldig på hva Siv Jensen mener, tror jeg han er såpass smart at han faktisk gjør det. Selv har jeg hverken svulmende hjerte på nasjonaldagen eller falt sammen i krampegråt da Bjørgen forlot skisporet. Jeg er heller ikke kristen i den forstand at jeg tror på en gud. Jeg er for et sekulært samfunn og da mener jeg det. Ikke sånn at noen religioner skal hensytas fordi det er «synd» på dem. Det er virkelig en tendens at det i dagens samfunn blant enkelte, at vi godtar mere fra de som kommer hit med en annen religion enn hva som tradisjonelt tilhører Norge. Hvis man ikke ser det, er man enten en av dem som gjør det, eller helt uinteressert i hva som skjer samfunnet. Å være norsk i sitt hjerte, er vel ikke noe mer komplisert at man liker det landet man har kommet til, mer enn det landet man dro fra, fordi det ikke var trygt å være i sitt hjemland. Som igjen fører til at man blanta nnet har respekt for lover, regler, verdier og den fellesskapstanken landet er tuftet på.

Leave a Comment