Takk for at du forsikrer deg om at jeg har forstått det jeg har skrevet.



Å være på sosiale medier er ofte en prøvelse. Særlig Facebook er en styrkeprøve i tålmodighet fordi folk har en hang til å ville forsikre seg om at folk forstår det de skriver. Om du skriver “Det er vått i Bergen i dag” er det straks noen som parerer med “Ja, det regner i Bergen i dag!” Det er selvfølgelig ikke noe å ergre seg over selv om du overhodet ikke trenger denne overflødige informasjonen. Eller om du deler et dikt som heter “Ikke stå ved min grav og gråt over meg, jeg er ikke der…” så er det alltids noen som straks hiver seg over tastaturet og forteller deg at “de døde er borte, de vet ikke at at står der og gråter, skjønner du…”  Jøsses, sier du det, hmmm. Jeg vet ikke hva dette kommer av. Mulig skyldes at mange ønsker å fortelle andre at de har tatt poenget, og for å forsikre seg om at andre også har det. For noen minutter siden delte jeg et sitat av Charles Bukowski på FB: “Det er bare én ting dette livet prøver å lære deg – hold kjeft og nyt utsikten.” Og da var det straks en som repliserte “Nuvel, han var nå mest opptatt av å se hester vinne og på kvinner med store lår. Ok, en kort periode likte han å se på mannlige torsoer..” Ok, selv om alt dette handler om utsikt, og å se, føler jeg at dette er en avsporing. For det meste sporer av på sosiale medier. Om du legger ut en melding om at “fire kattunger funnet døde i en plastsekk på Nesodden” kan du ta deg faen på at det ikke går mange minuttene før man krangler om islam så busta fyker i tråden under.

Så er det denne hersens whataboutismen. Om du skriver “Det regner i Oslo” er noen straks på pletten med “Det regner mer i Ålesund!!!” I går opplevde jeg en av de verste avsporingene ever. Jeg kom i skade for å skrive i litt ironiske ordelag at jeg savnet Dagsnytt 18 på NRK P2, og da fikk jeg høre at jeg ikke var solidarisk med de “stakkars journalistene som streiket for å få en anstendig lønn, mens sjefene hover inn mlillion-lønninger…” Vel, at sjefen tjener mer enn fotfolket vet til og med jeg, men her kommer rosinen i avsporingspølsen: “For denne NRK-sjefen er en tidligere SV’er, og nå er det bare et tidsspørsmål før Charlo Halvorsen henter inn sin millionøse-kjæreste Kristin Halvorsen for å lede neste sesong av Stjernekamp!” Men må jo bare gi seg ende over eller le seg “lørvat”, som vi sier nordpå. Jeg har også fått slengt etter meg at jeg er “en jævla homofil SV-fitte som bare forsvarer kvinnedagen for å få meg kvinnfolk!” Så noen ganger kan Facebook også være et svært underholdene sted å være selv om ironien og humoren på internett døde samme dag som det nettstedet så dagens lys. Det nytter faktisk ikke å prøve seg på humor der inne fordi de aller fleste er på tuppa og tar alt personlig 🙂 Noen kommer til å bli rasende av denne bloggen også, jeg vet det nok.

Men for å være litt alvorlig. Språket er i fare, og folks evne til å lese er heller ikke hva den var. Som jeg sa i går da jeg holdt 17.maitalen fra Rådhusbalkongen i Mo i Rana, mange bruker ytringsfriheten som sin personlige søppelbøtte. Det er synd. For selv om vi har nesten ubegrenset ytringsfrihet er det ikke sikkert at alt behøver å bli sagt? Og det lønner seg alltid å la ordene ta en tur innom øverste etasje av kroppen før man lar dem renne ut av fingertuppene. Og alt går mye bedre med litt vennlighet.

Du må gjerne forklare meg hva jeg egentlig har skrevet i denne teksten. Men aller helst vil jeg foretrekke at du kommer med noe jeg ikke har tenkt på. Noe som kan åpne opp for ny forståelse og kunnskap. At jeg kun skriver for å få oppmerksomhet, og at jeg er en selvopptatt fyr som sitter på Facebook og gnager, men hva gjør jeg i livet ellers? Alt det har jeg hørt før. For du vet like godt som meg at på Facebook må du ikke skryte av det gode du gjør, for at er du bare ute etter å vise verden hvor jævlig mye bedre du er enn alle andre. Og om du ber andre stille opp for en god sak får du høre “hva faen gjør du sjøl?” Damn it you do, damn if you don’t. Å krenke, krenket, har krenket, krunket, knekke, knakk, knukket. God helg.



 

 

 

 



Leave a Comment