Sure, snerpete homoer.

Stylist og fashionguru Jan Thomas går ut i Dagbladet og sier at han har problemer med deler av Pride fordi feiringen bare viser én type homofile. Jeg synes Jan Thomas bør tenke grundig gjennom hvorfor Dagbladet ringer nettopp ham og ikke en kirurg på A-hus eller en minister i Erna Solbergs regjering når de vil ha litt snurt malurt i begeret i disse dager når regnbueflagget vaier fra de fleste stenger og folket roper «Love is love!» i gatene og på sosiale medier?

Han burde også ta innover seg at han også er én type homo, en klisje av en stereotyp som media ringer til når de vil snakke med en kjent homo. Han er en av disse som steller håret til venninnene sine og gråter på tv, et varmt empatisk manne-menneske med ansiktet fullt av botox og preget av litt for mange timer i solarium, en slik homo som er så lett å like, en homo som det også skal være plass til i paraden, selvfølgelig. Vi er ikke smålige.

Vi kjempet for retten til å være den vi ville være, for retten til å elske den vi vil. Vi kjempet ikke for å passe inn, for at det skulle bli fred å ro i borettslaget, for stasjonsvogn og border-collie. Ikke noe galt i verken stasjonsvogn eller border-collie, men det var aksept for den vi er vi kjempet for, ikke for å forsvinne inn i majoritetens trygghet. Og om Jan Thomas synes at deler av Pride blir for mye for ham, så er det bare å snu seg bort, men han burde faktisk gå i toget i solidaritet. Jeg slutter ikke å gå i tog 1.mai bare fordi jeg ikke er enig i alle parolene.

Når aksept er vunnet, inntreffer noe annet skumlere. Gentrifisering. Når folk begynner å si «men de er jo bare helt vanlige folk» er det selvfølgelig fint, men også et varsel om at vi muligens har begynt å leve på majoritetens premisser.

Folk begynner å ta fra oss, kanskje uten å tenke over det,  vår soleklare rett til å selv definere oss som den vi vil. Og finnes det noe som heter «helt vanlige folk»? Det gjør selvfølgelig ikke det. Men det er en fare når skeive blir så tilpasset at de ikke synes lenger, og når man kaster seg ut i paraden med glitter og stas begynner selv homoer å synes at det er ekkelt og hevder at vi må roe oss ned.

Jan Thomas tar faktisk helt feil når han påstår at Pride bare viser én type homofile. Vi er like forskjellige som alle andre. Vi er leger, snekkere, forfattere, byråkrater, dramatikere, frisører, sykepleiere, taxisjåfører, advokater, barnehagetanter, lastebilsjåfører, bønder, frisører, politikere, ministre, kirurger, FrP’ere, rasister, bistandsarbeidere, ordførere, sangere, enker, bestemødre, tanter, lista er lengre enn lang, og noen av oss er kjendiser. Og det er disse som synes best i media, som media elsker, som er med i realitys på tv, som gråter for åpent kamera når de skal sløye en fisk, og klager på sosiale medier for at de blir mobbet, folk som lever av å være kjendiser uten at man helt skjønner hva agendaen er.

Så Jan Thomas, det er ikke Pride som bare viser én type homoer, det er media. Og du burde ha slengt på røret, eller holdt kjeft. Men siden vi lever i et fritt og åpent demokrati, har kjempet fram retten til å være den man vil, er du selvfølgelig i din fulle rett til å være selve klisjeen av en homo, og sutre i avisen om at Pride blir litt i overkant for deg. Synes du skal male munnen og øynene der de skal være og komme deg ut i toget i dag. Det er 364 hetero-dager i året, så i dag skruller vi litt dere? Og feirer alt vi har vunnet, og ikke minst, viser at kampen aldri er over.