Hvorfor går du ikke i tog på 8.mars, spør jeg min venninne i Høyre. Vel, svarer hun, vi har andre arenaer der vi kjemper for kvinners rettigheter, dere på venstresiden har jo kuppet kvinnekampen, så jeg vil ikke gå i det toget og bli assosiert med dere. Og jeg nekter å kalle meg feminist, jeg liker ikke merkelapper. Dessuten burde dere stille opp for innvandrerkvinner, ikke bare være så opptatt av dere selv. Ok?
I løpet av den siste uken har hetsen og hatet mot den unge poeten Sumaya Jirdi Ali eskalert igjen etter at hun skrev en krass kronikk i Morgenbladet der hun refset Klassekampen for å invitere Resett inn i varmen under Arendalsuken i sommer. Ali mener at ved å invitere Helge Lurås inn i varmen legitimerer venstresidens avis meningene deres siden redaktøren ikke ble konfrontert med kritiske spørsmål der seansen nesten endte som «koseprat».
Hatet Sumaya Jirdi Ali utsettes for en massivt og grovt. Og veldig mange makter ikke å se forbi hijaben hun bærer. Hvorfor skal denne «undertrykte» kvinnen bjeffe i den offentlige samtalen. Få av deg hijaben, og ikke lat som om du er feminist, har jeg lest på sosiale medier signert kvinner jeg trodde hadde mer gangsyn, men akk nei.
Så til poenget om at vi på venstresiden ikke stiller opp for innvandrerkvinner. Jeg vil påstå at nesten en samlet venstreside og langt inn i sentrum har stått opp for Sumaya Jirdi Ali, men kvinnelige «feminister» fra høyresiden (som har andre arenaer de kjemper på) har stort sett vært dørgende stille i debatten om dette. Riktignok har Erna Solberg ved flere anledninger rykket ut og sagt i fra om hva hun mener om hets og hatefulle ytringer, men verken statsministeren selv, Siv Jensen eller Sylvi Listhaug har villet kalle seg feminister, men det forhindrer ikke at Sylvi Listhaug ved flere anledninger har hevdet at venstresiden ikke står opp for innvandrerkvinner. Så jeg synes hele denne saken lider av dobbel bokføring.
Om vi går tilbake til den famøse hendelsen på jernbanestasjonen i Köln i 2016 der et stort antall kvinner ble utsatt for overgrep av en gruppe muslimske menn på nyttårsaften, noe som fikk norske menn til å fråde av raseri. Mange av dem antok feministiske dimensjoner i sitt forsvar for «våre kvinner» og «hvordan vi behandler våre kvinner» her i dette landet, og «de som ikke skjønner det kan pakke seg tilbake dit de kom i fra…»
Ja, hvordan behandler vi «våre kvinner» her i dette landet? Sånn i etterkant av #metoo og nå andre omgang av hetsingen og hatet mot et ung poet som har skrevet to glitrende diktsamlinger, som deltar i den offentlige samtalen, som utdanner seg og står opp for sine og andres rettigheter? Jeg skal ikke nevne navn, men flere av de markante mannlige forsvarerne av «våre kvinners rettigheter» på sosiale medier står ikke akkurat opp for Sumaya Jirdi Ali i den shitstormen hun står i. Og flere høyrekvinner kommenterer tørt at «pene piker sier ikke FUCK på fjernsynet!»
Det er kanskje ikke så smart å si FUCK på tv, enig i det. Men at det skal utløse et slikt hat er urimelig og ikke akseptabelt. Sumaya Jirdi Ali er kommet for å bli, hun er en tydelig stemme, og hun behøves. Venstresiden står opp for henne og for alle som er i hennes sted. Høyresiden kjører en retorikk som handler om alt venstresiden gjør feil og kommer med «kloke råd» om hva som skal til for å redde det synkende skipet som faktisk er i god flyt mot 2020. Selv «liksom-venstresiden» er ute og lusker i buskene med gode råd om at om vi tirrer Resett, Åkesson og den gjengen så sender vi velgerne rett i armene på FrP og SD. Vi skal bare sitte helt stille å la alt skure å gå? I neste øyeblikk sier de at vi ikke tør ta debatten?
Så om jeg skal summere opp denne ukens skrik og skrål vi det bli følgende. En kvinne kan ikke være feminist om hun bærer hijab. Da er hun ekstrem islamist. Og om hun tar av seg sløret, da er hun fri? Og da vil hetsen av henne stoppe umiddelbart? Nei, det vil den ikke. Kvinner med flerkulturell bakgrunn som aldri har båret hijab eller andre religiøse plagg er blitt hetset så hardt at de ikke lenger orker å stå i debatten.
Jeg har levd så lenge at jeg erkjenner at det finnes mange gode krefter på høyresiden, også bra feminister av begge kjønn, men hvor er dere i debatten? Det eneste bidraget jeg har fått fra dere er kommentarer som: «Ok, nå begynner gnålet til Henriksen igjen!» Er det slik dere står opp for innvandrerkvinner, eller hvor er disse arenaene dere snakker om?