Da Jehova banket på døren.



Illustrasjon: Tiril Valeur.

Tidligere i år så jeg Iram Haq’s spillefilm “Hva vil folk si.” på kino. Ingen norsk film har truffet meg hardere enn denne. Mens handlingen rullet videre ned i et grusomt mørke var det som om jeg fikk min egen historie gjenfortalt. Men du er ikke muslim, tenker dere som leser. Nei, det er jeg ikke, men negativ sosial kontroll er den samme, og den er like lammende og ødeleggende uansett hvilken religion eller tro det er som utøver den.

Den “norske” fortellingen om sosial kontroll handler om at dette bare er noe islam driver med. Det kunne ikke være mer feil. Jeg vokste opp i Jehovas Vitner, en sekt med av amerikansk opprinnelse og som mottar store statlige overføringer her i landet. Sekten driver med negativ sosial kontroll i stor skala av sine medlemmer, og “de eldste”, som rådet i sekten heter, oppfordrer alle medlemmer til å overvåke hverandre og melde inn suspekt oppførsel, hver minste lille ting som strider mot sektens strenge regler for hva som er denne rette måte å leve på. Alt annet er “verdslig” livsførsel, og bør slås hardt ned på.

Da jeg var seks år banket Jehova på døren. To menn i mørke dresser solgte inn sitt budskap til pappa, som lot seg omvende fra sin syndige livsstil. Pappa gikk fra å være alkoholmisbruker til å bli en glødende predikant som gikk rundt på dørene med Våkn Opp og Vakttårnet. Allerede som tiåring ble jeg sendt ut som vitne, og måtte banke på dørene for å misjonere. Fjorten år gammel ble jeg døpt i et kar med iskaldt vann i Askerhallen, og nå var jeg en av de som skulle frelse verden, og ble en “stjerne” i menigheten. De ble sagt at jeg var en karismatisk ungdom og en lysende begavelse på talerstolen. Vel, verken jeg selv eller menigheten ante vel at jeg allerede da var vi ferd med å stake ut min vei til de skrå teater-bredder.



Pappa var også en karismatisk mann, en god taler, en vakker mann, et forbilde for mange. Han var et glansbilde av vellykkethet, men hjemme ble vi alle utsatt for hans mørke sinn og harde knyttnever. Jeg så opp til ham, og tvang meg selv til å elske ham selv om han stadig fornedret meg med vold og streng kontroll. Jeg tenkte at dette, dette ofrer jeg for Jehova. Men det var også ved fjorten års alder at kjønnsdriften begynte å våkne i kroppen min. Sjokket var stort da det gikk opp for meg at jeg var opp over ørene forelsket i en gutt i menigheten. Jeg ville det, og jeg ville det ikke. Jeg var syk, pervers, ikke et av Jehovas barn. En sen vinterkveld sto jeg på en bro og tenkte at nå kaster jeg med ned foran en trailer. Dette kan jeg ikke leve med. Men jeg hadde ikke mot.

Sekten år gammel sprakk alt sammen. Jeg fortalte hjemme at jeg var homo, og at jeg ville gå til scenen. Den kvelden kom pappa inn på rommet mitt og slo meg så hardt at tennene gikk inn på innsiden av munnen og jeg brakk den ene hånden. Den natten pakket jeg en sekk, snek meg ut av huset og kom aldri tilbake. Jeg ble utstøtt av menigheten, ble en persona non grata. Mine søsken og alle mine venner fikk ikke lov å ha noe med meg å gjøre. Jeg var seksten år, og jeg var fratatt familie, venner og hele nettverket. Neste dag gikk jeg av toget på gamle Vestbanen i Oslo, og her sitter jeg 47 år senere og skriver dette. Det har vært en lang og smertefull reise til hit jeg er i dag, et sted det er fint å være.

Sosial kontroll av mennesker er påført av mennesker som feiltolker religioner og livssyn. Det finnes i kristendommen, i islam, i sekter og i samfunnet ellers. Denne uken var jeg med å lede en konferanse om dette i regi av stiftelsen FØDT FRI i Oslo. Jeg følte at jeg var med på begynnelsen til noe unikt. Scenen og mikrofonen ble delt av muslimer, troende og ikke troende, kristne, ateister, tidligere Jehovas Vitner og Smits venner, politiet, psykologer og forskere og ledere av diverse organisasjoner som jobber for frihet for alle på tvers av tro og livssyn.

Jeg tror på samtalen, på dialog, på viktigheten av å lytte.

Og jeg tror på å være et medmenneske, være en livredder. Pompøst? Mulig, men jeg tror mer på lyset enn på mørket. Vi lever i den lyseste delen av verden, selv om mange pusher et dystopisk mørke på sosiale medier og i samfunnet ellers. Som jeg skrev etter konferansen for to dager siden:

FØDT FRI

jeg liker de folka

som livet har herja med

disse som har løfta seg

fra det absolutte nullpunktet

og som derfor ser på deg

uten å slå blikket ned

de folka som ikke orker

noe annet enn ærlighet

 

 



Showing 12 comments
  • Heidi
    Reply

    Takk for ærligheten, Sven. Med ærlighet drives samfunnet fremover.

  • Heidi
    Reply

    ❤sterkt

  • Sidsel knutsen
    Reply

    Sterke saker Sven. Du har nådd langt med egne krefter, det skal du ha!

  • Helen Sunde
    Reply

    Godt skrevet!

  • Eli
    Reply

    Tusen takk for gode, modige ord!

  • Line Møller
    Reply

    Du er en mester med ord, og du formidler på en måte som får folk til å lese og ta det til seg … igjen og igjen. Jeg tror det er fordi du skriver så usminket, og ikke minst dønn ærlig. Det forstår folk. Det er et viktig tema du tar opp, og sosial kontroll er ikke bra. Kjempe flott at du skriver om din egen erfaring, som tvang deg til å stå helt helt aleine uten noen …bare 16 år. Det er forferdelig at slike lukkede samfunn, kan ha så kontroll at til og med foreldre og søsken, ikke har mot eller egne tanker nok til å stå opp for sitt barn uansett.

    Takk for du deler. Det er slike som deg, som kan gjøre en forandring.

  • gun wulff
    Reply

    Ett hjerte til deg.

  • Frøydis Walstad
    Reply

    Som jv gjennom 15 år døpt i 74, året før ALLE ventet Harmaggodon underskriver jeg på alt du skriver er sant. Ble selv utstøtt i 88…brysom fordi jeg stilte spørsmål på gal måte(kritisk) og avslørte en pedofil som hadde misbrukt 4 av 5 døtre i over 8 år. Begge foreldrene var jv. Jeg tok saken i egne hender og trosset de eldste. Anmeldelsen førte til arrestasjon.. og 3.5 år i fengsel. Og frihet for jentene, men de er alle mentalt ødelagte.For mitt vedkommende, utstøtelse fra familie og venner som idag 30 år senere fremdeles ikke ser på meg. Jeg bfukte de første 3 åra etter utstøtelsen på gravejournalistikk og avslørte sektens mange løgner. Jeg er omtalt i svarteboka deres som farlig og må unngås. Jeg fikk heldigvis mine 4 barn med ut. Hvis ikke ville jeg idag vært avskåret fra dem og mine 8 barnebarn. Jv lære er ondskap satt i system. Jeg anser læren verre enn mange andre sekterismer. Det er total hjernevask.

  • Taina
    Reply

    Takk Sven for ditt mot og ærlighet ? Håper dette kan vekke noen ???.. At de våger å lese. Du vet hva jeg mener.

  • Svein Åge
    Reply

    Sterkt å lese. Du beskriver det veldig treffende.

  • stein helge garvik
    Reply

    Takk for fin beskrivelse Sven,jeg kan gått kopiere dette brevet du har skrivd,har vært på to innstutisjoner pga HARMAGEDDON. Er ennå ikke frisk går på tabeletter for nerver og søvn. Heldigvis har vi sånne som deg som skriver dette og TRØSTER,Takk mitt kjære søskenbarn:):)

  • frank shorter
    Reply

    ex jv her. har aldri opplevd hjernevasking. i jehovas vitner er det frivillig å døpe seg. ikke noe møst. men selvfølgelig gjør man som regel det for å “glede jehova” og man går i den tro at man skal være der hele livet. jeg døpte meg 10.10.92 17 år. ble utstøtt 2000. grunnet sex før ekteskapet,med en jente i mhg. har heller ikke kontakt med fam eller tidligere venner. tok ca 14 dager før det gikk opp for meg hva som hadde skjedd. heldigvis hadde jeg jobb å gå til,ble mannnge overtids timer. livet er nå stabilt,å høre musikk er en helbredelse, har bikket over til the darkside 666 er den jeg har trua til nå. alt annet av relgion og relgiøs trosoppfattning er en stor skam for menneskeheten,det har den alltid vært så lenge det fantes mennesker på denne jord.

Leave a Comment