Frihet kommer ikke av seg selv.



Man kan trekke på smilebåndet når man ser noen av slagordene politiske partier velger seg. Men noen slagord treffer deg midt i hjertet, som Arbeiderpartiets blodferske “Frihet kommer ikke av seg selv.” Jeg kunne ikke være mer enig. Ingenting kommer av seg selv, verken på godt eller ondt.  Og frihet er noe som må kjempes for hver enste dag.

Noen og enhver av oss bør ta selvkritikk fordi  vi har lagt oss godt til rette i stabilt sideleie på egne laurbær og trodd at nå er vi her, nå er vi fremme her i denne landet vi ynder å kalle et åpent og likestilt demokrati. Men akk, så var det ikke så likestilt som vi trodde, ikke så fritt for homofobi og rasisme heller, skulle du sett.

I går sto en litt snurt statsminister i spørretimen på Stortinget og presiserte at nå var det ikke statsministeren som snakket, men Høyrelederen. Hva statsministeren mener om kvinners frihet og rett til å bestemme over egen kropp fikk vi ikke helt tak i. Men fakta er at abortloven er lagt på bordet som et forhandlingskort av statsministeren selv om Unge Høyres og svært mange i Høyre er skjønt enig i at abortloven ikke skal røres. Førstkommende lørdag mobiliseres det stort over det ganske land fordi vi vet det vi alltid har visst, frihet kommer ikke av seg selv.

Jeg hadde min politiske oppvåkning da jeg var atten år. Da viste kalenderen 1973, året da jeg som homofil kunne leve ut mitt liv til det fulle uten å være kriminell. Jeg vokste opp i en liten søvnig by i Telemark der det bodde en feminist vi skulle passe oss for, advarte mor og nabokvinnene. Kvinnene skrev bøker, gikk i lilla gevanter og hadde svart skinnende hår og dype øyne. Vi så henne i byen der hun satt på kafe og drakk kaffe og snakket med andre “farlige kvinner” som ikke barberte seg under armene og drakk vin til alle døgnets tider. Atten år gammel leste jeg min første bok av Bjørg Vik, og siden har jeg vært feminist.



Siden den gang har vi tatt en rekke frihetskamper, og vi har vunnet en rekke seire. Både kvinnesaken og homosaken har hatt stor motstand opp igjennom, og det har aldri vært stor hjelp å få fra borgerlig side av politikken.  Men vi har vunnet seier etter seier. Partnerskap, likekjønnet ekteskap, og langsomt, da omkostningene ikke var så store ble Høyre og Frp med på lasset, trykket regnbueflagget til brystet og lagde seg blåkopier av venstresidens slagord. Og ingen kunne glede seg mer en meg over dette. Nå går vi side om side, som seg hør og bør. Men frihet kommer ikke av seg selv, og vunnet frihet varer ikke evig.

Men vi sovnet litt på vakt har hat, trakassering, homofobi og kvinneforakt begynt å flomme på nettet. Homofile er igjen en truet minoritet mange steder der vi trodde det var greit. Kvinner forlater den offentlige samtalen fordi hatet og presset blir for stort. Og nå altså dette med abortloven som forhandlingskort fra vår egen statsminister som bruker alle mulige grep for å klamre seg til makten. Og mulig hun vinner fram i sin kamp for å stable på beina en firepartiregjering og dermed også en flertallsregjering, og da ligger veien åpen for andre angrep på menneskers personlige frihet. Jeg er redd for hva som kan komme av andre utspill.

Veldig mange mener at noen av oss overdramatiserer dette med abortloven. Dem om det. Men vi som har vært i krigen før kjenner igjen lusa på gangen. Vi har en innebygget ryggmargsrefleks som slås på når noen prøver å føkke med menneskers frihet til å bestemme over egen kropp og egne liv. Da er det ut i gatene, atter en gang. Som jeg så på et bilde fra USA der en eldre kvinne sto med en diger plakat med påskriften: “Det er faen meg ikke til å fatte at jeg fremdeles må kjempe for dette!”

Men som sagt, frihet kommer ikke av seg selv, og den varer ikke evig. Så får bare de som ikke er enig smile skjevt og nedlatende når vi forvirrede venstrevridde stormer ut i gatene med rosa pussyhatt og mentale strikkepinner. Tror jeg tar med en høygaffel også.

 

 



Leave a Comment