Disse korrupte, grådige og egoistiske politikerne i Rana.

I går så jeg et oppslag i lokalpressen i Mo i Rana. Et bilde av ordfører og den nyansatte kultursjefen avbildet foran julegranen på Nedre Torg i byen. En gledelig nyhet skulle man tro, men selvfølgelig til irritasjon for noen. «Ja, det er utrolig hva disse godt betalte politikerne holder på med når de egentlig skulle ha vært på arbeid!» kunne man lese i kommentarfeltet under artikkelen. Vi lever i en tid, i et land, i en by der uansett hva politikere måtte gjøre eller ikke gjøre, er det galt.

Dette lille eksempelet er ikke særlig grovt. Men hatet som politikere blir utsatt for på nettet begynner å bli så belastende at for mange er det uutholdelig å stå i. Og ikke minst er det en trussel mot rekruttering til politikken, både lokalt og nasjonalt. I går kom nyheten om at en av Rana Høyres frontfigurer trekker seg fra politikken. Hetsen på nettet er en av grunnene. Og forskning viser at stadig flere unge, da særlig unge kvinner vegrer seg for å ta ordet i den offentlige debatten på grunn av hets og hat.

En ting er at lokalpressen skal gå politikk og dens utøvere etter i sømmene, men av og til kan litt diffuse vinklinger føre til at det åpnes for andre mistolkninger enn det som er fakta. Det ganske deprimerende å lese hvordan folk flest konspirerer om lokale politikere som liksom sitter «i lukkede rom og tildeler hverandre høyere lønninger, gratis hjemreiser» og andre privilegier, og at de er «pil råtne og korrupte…»

Jeg har fått en rekke henvendelser under skoledebatten om hvorfor ikke vi som er i politikken deltar i de eviglange debattene på sosiale medier. Vel, jeg har stukket hodet inn ved et par anledninger og fått det kappet av ganske raskt. Og jeg har blitt kalt ting jeg ikke skal repetere her. Men hvem vil delta i en samtale der man blir beskyldt for å være et iskaldt menneske som hater barn og har lite forståelse og empati for andre mennesker? Jeg har også fått høre at jeg ikke er her i fra, og derfor bør klappe igjen, og om jeg ikke har noe hyggelig å si, så kan jeg bare flytte et annet sted, byen trenger ikke slike som meg. Av de groveste angrepene jeg har opplevd kan jeg nevne «homofile bør utryddes» og «dumme klovner fra teateret bør holde kjeft!» (De to siste eksemplene er ikke i forbindelse med skolestruktursaken, men skrevet i forbindelse med Pride og en annen kultursak)

Det nytter ikke å ta igjen med trollene på nettet. For dem er ytringsfriheten en enveis ordning. De krever sin rett til å ytre seg, men skal ha seg frabedt å bli motsagt. Da er man krenket og fratatt ytringsfriheten. Men demokrati og ytringsfrihet er og har alltid vært en toveis ordning. Vi kan ytre oss, og vi må tåle å bli motsagt. Vi får, og vi må bidra. Men når klimaet i den offentlige samtalen blir så betent, hardt og fullt av hat er det en fare for både ytringsfrihet og demokrati. Og derfor er det de som roper høyest og sintest som blir hørt, og sannhet og fakta som taper.

Neste høst er det lokalvalg. De som stiller på alle partienes lister gjør det fordi de tror på den politikken de har valgt å fronte. De tror på den fordi de tror den er til det beste for folket som lever her. Intet menneske går inn i politikken for å mele sin egen kake eller for å gjøre det vanskeligere for sine medmennesker, de går inn i politikken for å endre samfunnet til det bedre, sett gjennom egne øyne, selvfølgelig. Men vi som er litt eldre ser et demokratisk problem med at underskogen og rekrutteringen er skrinnere enn før. De unge vegrer seg.

Det koster å stå i stormen, ta upopulære avgjørelser. Alle som velger politikken vet dette. Det er slit, masse møter, sene kvelder og mange våkenetter med tvil og grubling. Men jeg oppfordrer alle som mener mye til å delta i politikken, det er mange hyggelige mennesker der, og ikke så trist og ensomt som å sitte alene ved tastaturet.

Ha en vakker dag. Hilsen «et venstrevridd fjols som ikke skjønner en dritt!»