Hva faen er det som skjer?



Det koker på nettet. Folk kaster karakteristikker etter hverandre. Ta mannen, ikke ballen, er disse dagers evangelium. Fakta? Men hold kjeft da, Henriksen, din sjuke SV-pikk! Nede i understrømmen er det heftig og vulgær gjørmebryting, og i de litt mer sofistikerte og intelligente sfærer råder den akademiske nedlatenheten. Trenger vi ord som rasisme spørres det i tråder som får Hurtigruta minutt for minutt til å fremstå som en kortfilm. Over det hele ligger Fremskrittspartiets evige hitlåt om at innvandringen spiser oss opp innenfra og sinte gubber står med ropert og hyler at Erna Solberg er landssviker på høyde med Quisling. Er det ingen voksne på jobb i Norge lenger?  Og hvem var det som sa at “bare vi slipper de ekstreme til, så vil de roe seg”?

Trykkoker-teorien løftes fremdeles høyt av de “liberale.” Alt det vi må tåle. La dem snakke, ellers blir det bare verre. Se på  Sverige. Ja, jeg ser på Sverige. Hva skal jeg se etter? Det trange ytringsrommet, furter kjente kronikører i norske aviser. Snart får vi det sånn her også om vi ikke passer oss. Vi må tørre å være uenige her! Å, er det noen som er enige om noe i disse dager? Vi må tørre å ta debatten om innvandring! Hva? Snakker vi om noe annet enn innvandring for tiden? Vi brøler til hverandre om innvandring i alle kanaler. Nei, det gjør vi ikke. Jo, det gjør vi, faktisk.

Hege Storhaug og Rita Karlsen i HRS roper fra toppen av lungene om alt det grusomme som kommer til å ramme oss, og løfter opp Tsjekkia som vil forby islam som noe å strekke seg etter. Polen og Ungarn er også andre forbilder ytterste høyre ber oss om å hylle som regimer vi bør lære av, altså land som forfølger homofile og muslimer. Og i studio hos Fredrik Solvang sitter Schei Grande og Raja og sipper og fremstår som “nesten søsken” etter en hard krangel om statsstøtten til HRS som støttes for å jobbe med intergrering, men som lager spetakkel om innvandring, og holder seg med kommentarfelt som bør gjøre alle som har et snev av tro på demokratiet igjen mørkeredde og søvnløse. Og bakom synger Resett for fulle lunger.

Vi som tør å være en ensomme svaler og stikker hodet inn i vespebolene for å være en saklig motstemme får det kappet av før vi rekker å sette første punktum. Men i Norge i 2018 kan man lese i kommentarfelt på blogger som er støttet av den sittende regjering at “muslimer er rotter, at de bør skytes og kappes hodet av, at de bør utryddes alle som én, og at alle moskéer i Norge bør filmes og overvåkes, og alt som sies der inne bør det tas opptak av.” mens statsministeren mumler “jeg ville nok ikke brukt disse ordene…”



I Norge slipper de ekstreme til, de får til og med statsstøtte for å spre konspiranoia og ikke faktasjekket “sannhet”. Og nylig var det en teaterforestilling som fikk det til å koke over. Så jeg synes vi skal legge bort argumentet om at bare vi slipper dem til så vil de roe seg å bli mer moderate. Den stemmer ikke.

Det er lenge siden Kåre Willoch satt harmdirrende i studio og kalte Gro for Fru Brundtland, men i går satt de sammen i en tv-sofa og holdt hverandre i hånden og mintes den tiden da de selv styrte Norge. Det var så man nesten ble helt nostalgisk. Selv om det kunne gå en kule varmt den gange hadde politikerne litt anstendighet, og pressen var litt mer målrettet i sin agenda. Nå kan det virke som planlagt sirkus litt for ofte. Om du inviterer Jon Helgheim og Rita Karlsen i en debatt og innvandring vet du hvordan det ender. Da står man og hytter med neven og spyr ut edder og galle i munnen på hverandre, og folk skifter kanal.  Hva med å ta en telefon til dem det gjelder? Hvorfor snakke om Groruddalen, og ikke med den? Hvorfor hyle opp om muslimske kvinner som ikke lærer seg norsk i stedet for å be dem inn i samtalen? Dette problemet løser seg ikke om man ber Lysglimt og Lurås til debatt i fjæra i Arendal.

Og tilbake til debatten om ordet rasisme. Hva med å snakke med de som utsettes for rasisme litt oftere enn de som sitter i rom med litt for lite oksygen oppe på UiO? De som kjenner på dette daglig på grunn av hudfarge, livssyn og legning? Det kan jo hende at de er litt lei av å høre at de må slappe av og ikke se rasisme og hat overalt for det finnes ikke noe som heter rase, det finnes bare individer. Det er lett å si når du aldri har fått slengt etter deg at du er feil fordi du ikke ser ut som alle andre. “Det er forskjell på folk, det er itte no gæli i det..” skrev Alf Prøysen. Helt korrekt. Ingen er som alle andre.

Jeg er ikke for å utsette noen for hat og ufrivillig eksponering. Men noen ganger er livet en svingdør, og som man roper i skogen får man svar. Det er når speilet vender seg mot oss vi kjenner hvor vondt det gjør. Men når man er vant til å sitte i førersetet og aldri har måttet tenke på hvordan det er å sitte bakerst kan det være en god lekse å lære. “Folk er folk” sa mormor “det spiller ingen rolle hvordan de ser ut..” Jeg får ikke alltid til å følge det rådet, men jeg jobber med saken, selv om jeg noen ganger har lyst til å smekke noen over kjeften.

 

 

 



Comments
  • Geir Hausken
    Reply

    Takk for en tydelig stemme. Vi trenger slike.

Leave a Comment