Når vår største stjerne, Liv Ullmann fyller 80 år.



I helgen ble vår største filmstjerne og internasjonale kjendis feiret på Nationaltheatret i forbindelse med at hun fylte åtti år. Samme helg feiret NRK Dagsrevyen seg selv, en sending der kultur stort sett glimret med sitt fravær bortsett fra et coverband som spilte noen sure snutter av hitlåter fra de siste seksti år. At filmdivaen, skuespilleren, UNICEF-ambassadøren, regissøren og forfatteren Liv Ullmann jubilerte ofret Dagsrevyen noen få minutter på søndag kveld. Noen dager tidligere gikk NRK av skaftet i alle kanaler da Petter Northug forkynte at la la ski og staver på hylla. Slik gjør vi det her til lands. Er det rart at de aller største ikke makter å bo her i furet værbitt der folk som leker bønder på tv eller gjør ting de ikke kan florerer på avisenes forsider, mens store kulturpersonligheter og leverandører i kulturfeltet forbigås nesten i stillhet med noen minutters journalistisk venstrehåndsarbeid?

Liv Ullmann har en CV som slår knock out på de fleste. Hun brakdebuterte som Anne Frank på Rogaland Teater og traff den verdenskjente regissøren Ingmar Bergman, og resten er historie. Men Norge har aldri riktig anerkjent henne som den store stjernen hun er og har vært. Mange har gjort narr av henne som Norges offisielle gråtekone på filmlerretet, og selv om det er en ære å bli parodiert har ikke komikerne vært snille med henne. Ingen andre nordmenn har spilt og regissert på Broadway, blitt nominert til Oscar for beste hovedrolle, så vidt jeg vet. Men svært få blir helter i Norge uten ski og staver, men er det noen som fortjener å bli hyllet som “en av våre aller største” så er det Liv Ullmann.

NRK sendte i går naturprogrammer og seer-videoer i “En naturlig helaften” mens SVT sendte Ingmar Bergman’s “Persona” med Ullmann i en av hovedrollene. Kan grunnen til at norsk film ikke gjør det så bra i utlandet at vi ikke skjønner verdien i de som gjør det stort der ute?

Og hva om Liv Ullmann hadde vært en mann? Jeg skal ikke dra igang en kjønnsdebatt, men hva om en norsk mannlig skuespiller/regissør som hadde gjort en stor internasjonal karriere i film og teater, skrevet en rekke bøker, blitt nominert til Oscar og vunnet andre priser, hadde reist verden rundt som UNICEF-ambassadør og hadde vært gift med en av verdens største filmkunstnere (uten at det nødvendigvis er noe som feiter opp CV’n)  hadde blitt avspist med en seks syv åtte minutter på Dagsrevyen når han fylte åtti? Jeg tror mange hadde skreket seg hese. Men kvinner er kvinner og menn er menn. Northug ble i forrige uke “kalt historiens største skiløper” selv om Marit Bjørgen samlet sett har mange flere medaljer enn ham. Akk ja.



Jeg ønsker med denne lille kronikken sende et spark til NRK og andre medier. Ta dere sammen! Men mest av alt gratulerer Liv Ullmann med åtti år på jorden. Uten deg hadde Norge vært et fattigere land. Ingen gråter som deg. Ingen har et slikt fotogent filmatisk ansikt. Og midt i alt glitter og spotlights tar du deg tid til å si: “Om vi ikke makter å ta vare på de svakeste av oss, hvem er vi da?” Kjære Liv Ullmann, gratulerer med dagen. Måtte vi beholde deg i mange år til.

 



Leave a Comment