Hvorfor skal man gidde å mene noe i den offentlige samtalen?



Jeg er snart ved veis ende. Jeg gidder ikke mer.

“Se her ja, der er han Henriksen igjen. Han derre SV-fyren som har klippekort til avisspaltene som gjør at vanlige folk slipper til. Hva er det han skriver om nå da? Hatprat på nettet? Ja vel ja, han som er så skarp og krass sjøl, som ikke går av veien for å kaste dritt på andre. Han som ikke skjønner at alle ikke han være enig med ham, som føler seg høyt hevet over andre både moralsk og intellektuelt, for en klovn og for en påfugl. Skal vi se, hva er det han skriver? Hvordan skal vi få has på ham denne gangen? Se her ja, han kaller Jens Pikenes for en trassig femåring! Ja, det kan vi bruke. Sitter i glasshus han der Henriksen, ber oss andre klappe igjen mens gørra renner ut av egen kjeft. Oj, her rakker han ned på Hege Storhaug, skulle du sett. Ha ha, ja ja, tekstene hans er jo fulle av selvmotsigelser, det vet vi jo. Bli voksen da, Henriksen, fei for egen dør, så skal du se livet blir litt lettere og kanskje kunnskapen tikker inn etterhvert?”

Å skrive modige tekster som tar sjangser er nytteløst når enkelte av disse som benytter seg av “men du er jo ikke håret bedre selv”-teknikken sitter med lupe for å lete etter ord og vendinger som kan brukes for å hakke løs på det du skriver. Folk som tolker setninger som “Hege Storhaugs tilnæring til islam og muslimer er etterhvert blitt angstbitersk og paranoid” dit hen at jeg hater Hege Storhaug og kaster stygge karakteristikker etter henne. Jeg kjenner henne ikke, har aldri møtt henne, og har derfor intet grunnlag for å kunne mene noe om henne som person, det er det hun skriver jeg angriper, ikke henne. Det samme med Kjetil Rolness. Jeg kjenner ham ikke, har kun hilst på ham såvidt på en festival. Men for de som sitter og våker over hva som skrives i kommentarfeltene er å være uenig i politiske meninger det samme som å hakke løs på mennesker og hates dem som personer.

Jeg har og har alltid hatt nulltoleranse for hat, karakteristikker og mobbing på alle mine plattformer. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har presisert det på denne bloggen. Jeg slår ned på det og ber folk fjerne det de måtte legge ut av usaklig dritt her hos meg. På min vegg er det jeg som bestemmer hva som skal få stå, og de som føler seg sensurert og kneblet kan gå hjem til seg selv og tømme søppelbøttene sine der. Når jeg har sagt hva jeg mener om et politisk utspill fra Listhaug vil jeg ikke ha overflødige og hysteriske kommentarer om at hun er nazist eller at hun skulle bli fratatt retten til å ha barn. Slikt er hat og mobbing, og har ingenting i en saklig politisk debatt å gjøre.



I dag er jeg lei av alt dette. Tar en pause. Orker ikke. Sitter med en mørk følelse av at det ikke nytter. At nettet er en tapt sak. Jeg går ut i snøen, ut i lyset, ut i det som også er virkeligheten. Trærne i skogen er stille. Sier ingenting. Mulig de har forstått noe vi mennesker ikke fatter. Lyrikeren Rolf Jacobsen skrev: Hvorfor skjelver ospa? Vet den noe?

 

 



Comments
  • Svend Olav Aagedal
    Reply

    Har stor forståelse for at du føler behov for å ta en pause fra all “edder og galle” som folk slenger mot deg. Leser dine kommentarer og betraktninger med stor interesse. Vil savne skriveriene dine, så jeg håper ikke pausen din blir altfor lang. Glad for at du har orket.

Leave a Comment