SVEN HENRIKSEN

Søk
Close this search box.

Gamle hvite stråmenn.

Del denne artikkelen

Alle er fritt vilt på nettet. Stikker du hodet fram faller øksa og blodet flyter. Det beste er å holde kjeft, tenker mange, dessverre. Unge kvinner trekker seg stadig fra den offentlige samtalen, det blir for belastende, de orker ikke å stå i det. Med dem forsvinner viktige stemmer. Det er synd. Noen godt voksne kvinner holder ut. Men det er eldre hvite menn som stort sett snakker med og til eldre hvite menn som er best på langdistanse på det store stygge internettet. Og det er denne gruppen som tåler mist å bli pirket på, og du må for all del ikke snakke om pigment og alder, for det skal de virkelig ha seg frabedt. For hva har alder og hudfarge i en saklig debatt å gjøre? Kjør stråmenn!

For enkelte hvite eldre herrer har en tendens til å dyppe gullpennene sine i nedlatenhetens blekkhus. Mange av dem løfter opp et utsagn, en kronikk eller et utspill og harselerer over det til stor applaus fra eget ekkokammer av hvite eldre herrer. Det finnes noen eldre hvite kvinner som gjør det samme, som er kontrære for å være den eneste som tør der andre tier. Disse damene høster stor applaus fra eldre hvite herrer som får dem til å kurre i kommentarfeltene. «Du tør der andre tier, dette er jenta si, hun der hyler ikke #metoo bare fordi noen klapser henne på stumpen..!» «Å, takk, tenk at du sier dette, kurr kurr, det betyr så mye, takk, ja, det krever sin kvinne å stå i det, kurr kurr..!» Og slik går den offentlige samtalen.

Eldre hvite herrer og godt voksne hvite kvinner skal ha seg frabedt fra å bli kalt elder hvite herrer og kvinner. Vel, nå er det først og fremst herrene dette går utover, for hvem tør kalle en kvinne gammel? Men eldre hvite herrer krever respekt, selv om enkelte kan ha sleivet på nettet og gjort et poeng av at unge jenter som ikke er «etnisk norske» ikke bør stå på fjernsyn å kjefte, de bør sitte stille, lytte og lære, og bør være glade for at de får lov til å være her i dette landet. Om ikke står de fritt til å reise tilbake dit de kom fra. Slikt kan eldre hvite herrer si til unge kvinner, men ingen må kalle en eldre hvit herre en eldre hvit herre fordi eldre hvite herrer kan ikke diskutere på et slikt nivå. Viktig å huske, der altså.

Jeg er selv en eldre hvit herre. Jeg deltar i debatten, og jeg holder ut. Jeg er verken skuddredd eller engstelig for folk som slår med dørene og bruker høy utestemme inne. Og selv om denne eldre hvite herren er halvt samisk og homofil regner jeg meg som en eldre hvit herre, dog ikke forstokket og gretten. Kun en sjelden gang går jeg i dialog med andre hvite eldre herrer, ikke fordi jeg ikke tør, men fordi de nytter ikke. Eldre hvite herrer har god luktesans, og kan skille en ekte eldre hvite herre fra en uekte. Og derfor svarer eldre hvite herrer meg aldri når jeg blander meg i en samtale i en tråd på Facebook. De kan til nød heve et oppgitt øyebryn og komme med et sukk når jeg taster noen ord, men stort sett overser de meg. Tror det handler om at jeg ikke er universitet-utdannet eller at jeg bruker et for enkelt språk, jeg vet ikke. Men altså, jeg er ikke innlemmet i de hvite eldre herrers nettverk. Det er helt ok.

Som homofil mannlig feminist kan det nok hende at eldre hvite herrer slår en spøk på min bekostning. Gullpennen over alle gullpenner kalte meg en «indignert hysteriker» da jeg skrev om de afghanske guttene med midlertidig opphold i Norge, hen fikk det til å høres ut som om jeg «trodde jeg hadde en sønn som bodde under broene i Paris..» Jaja.

Jeg er faktisk stolt av å være en hvit eldre herre. Jeg føler meg ikke truet av at unge jyplinger skriver at slike som meg ikke er relevante fordi jeg vet at han vet at det finnes kloke hvite eldre herrer også. Jeg hyler ikke opp om noen kaller meg gubbe fordi gubber kommer i alle aldre og av begge kjønn. Jeg tror at visdom og klokskap ikke nødvendigvis kommer med høy alder, det er nok slik at vett og forstand kan finnes på de mest uventede steder. Men jeg vil gjerne sitere Shakespeare som avslutning på denne lille ranten. Det er narren som sier til Kong Lear: «Kjære konge, du skulle ikke blitt gammel før du ble klok.»

Hvite eldre herrer og damer bør også vite at jo mere du vet, desto mindre forstår du. Men ungdom er bortkastet på de unge. Ja ja,, det skal ikke være lett. Men en stråmann kommer sjelden alene, han trenger selskap.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *