Virkeligheten er også en mulighet.



Nettet snører seg sammen. Stadig hardere blir tonen mellom oss mens fingrene hamrer mot tastaturet. Ordene renner ut av fingertuppene uten å ta veien om kontrollsenteret i øverste etasje, og vegrer seg for å ta en svipptur innom hjertemuskelen. Vi lar oss rive med, taster bokstaver i sammensetninger vi aldri ville ha gjort om vi satt i samme rom som den vi snakket med og kunne møte blikk og kroppsspråk med eget blikk. Nettet er blitt et gjørmebad av karakteristikker og vrangforestillinger. Mange av oss velger å forlate det synkende skipet. Heldigvis finnes noe annet der ute. Det brukte å hete virkeligheten.

I Bergen foreleden dag arrangerte noen av mine Facebookvenner et møte over et kafebord. Tre av oss hadde aldri møttes før i det virkelige liv, og fjerdemann var det nitten år siden jeg hadde sett. Nå var disse langt i fra de verste jeg møter til duell på sosiale medier selv omgi nok har hatt noen ganske spisse meningsbrytninger. Men for en lise å møte disse menneskene over et glass i fullt dagslys. Facebookstatusene og profilbildene fikk levende hud og stemme. Det ble en av de hyggeligste stundene jeg har opplevd med mennesker jeg egentlig ikke kjenner. Ja, det var så hyggelig at selv en akademiker delte et hjerte i etterkant.

Faren for å bomme kraftig ved å bruke sosiale medier som temperaturmåler på samfunnet og menneskene i det er stor. De aller fleste mennesker er hyggelige når du møter dem. Jeg opplever stadig at mennesker som jeg har hatt nettkontakt med i mange år ønsker å møte meg om de ser at jeg er i deres nærområder. Og nesten alltid er det givende og interessant å se mennesket bak alt fra raseri til stor uvilje til å rikke seg en millimeter politisk. Og selv om vi sitter rett overfor hverandre og er uenige oppleves ikke ordene så harde og bastante fordi du ser tvil og undring i ansiktene deres, smil og skygge. Jeg anbefaler alle gode FB-venner å møtes til en kaffe når anledningen byr seg. Man kan faktisk få virkelige venner av det.

Og det som også skjer etter slike møter er at tonen i diskusjoner og tråder blir litt annerledes, mer ydmyk og tenksom. Vi har møtt mennesket, sett skiltingene i ansikt og tonefall, alder og skavanker, og vi antar ikke så mye når vi har snakket med et menneske i noen time. Personen er plassert, identifisert og har kommet ut av cyber space-skyggene.



Så neste gang du havner i en skikkelig rant på nettet, foreslå å ta det over en kaffe i det virkelige liv. Det er utrolig hvilke floker som kan løses om man åpner et vindu og slipper inn litt oksygen i en samtale. Vi sees over en kaffe, gjør vi ikke?



Leave a Comment