Som en jævla sosialist er jeg overhodet ikke krenka.

Jeg ser at gutta boys oppe i hagebyen rister på hodet av oss hårsåre sosialister som føler oss krenka av at Siv Jensen sa at hun skulle knuse «disse jævla sosialistene…» i en tale i sin egen 50-årsdag. Dere kan ta det helt med ro, jeg og mange med meg er slett ikke i nærheten av å være krenka, vi er bare jævla irritert over at en godt voksen kvinne ikke forstår at hun er landets finansminister og ikke en drita full ungdomspolitiker som kan slippe unne med slik språkbruk. Vi er også lei av nivået som en del politikere fra FrP legger seg på når «de har glimt i øyet» når de er på fest. For alt det som lekker ut fra de indre og ytre gemakker i det partiet er aldri ment som det er sagt, det var bare i veldig godt humør, og alt er tatt ut av sin sammenheng når ytre høyre tar seg en gin&tonic eller ti.

Det som imidlertid er svært foruroligende er at landets statsminister lar dette skje. Selv etter at hennes fjerde justisminister måtte gå på grunn av sleivkjeft skjønner ikke Erna Solberg at hun må sette foten ned for slikt selv om hun selv «nok ikke ville brukt akkurat de ordene…». At hun ikke ville det spiller ingen rolle når hun lar gørra renne fra FrP uten å ta affære å si at nok er nok. Og faktisk burde Siv Jensen forstå at en slik ordbruk ikke lønner seg etter at hun så seg selv i opptak og har blir parodiert av alle landets stand-upere som en frådende Cruella de Ville med høyt hår og leppestift-kjole brøle «Morna Jens!» med femten utropstegn etter seg i halvfylla da FrP endelig kom seg inn i regjering etter å ha vært i opposisjon i nesten førti år.

Vi er altså ikke krenka. Og de fleste av oss skjønner at dette helt sikkert ble sagt med glimt i øyet mens isbitene klirret i alle pjolterglass, og vi har nok selv også sunget et par vulgære sanger om den fæle kapitalistiske høyresiden på sommerleire og i lystige jævla sosialisters lag, men våre ledere gjør det ikke. Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken eller Bjørnar Moxness stiller seg ikke opp foran åpne mikrofoner og kameraer og sier at «vi skal knuse denne jævla Erna Solberg!» eller messer manisk at «Jeg har en eneste agenda i politikken, og det er å forhindre at Jonas Gahr Støre blir statsminister» som Sylvi Listhaug sa i sin tale da hun fikk sparken som justisminister. Det skulle vel tatt seg ut om en justisminister fra venstresiden hadde ropt fra taket av «Kreml», som ytre høyre kaller Youngstorget, at «Om det så er det siste jeg gjør, så skal jeg sørge for at Sylvi Listhaug aldri blir leder av FrP!!»?

Så for siste gang, vi er ikke krenka. Vi er heller ikke overrasket. Slett ikke sinte. Vi er bare lei av at retorikken dras ned på et nivå som ikke bør forekomme i seriøs politikk. Men vårt adelsmerke er at vi er sosialister, og vi kan svært gjerne være JÆVLA SOSIALISTER fordi det understreker det vi vet innerst inne; Siv Jensen er livredd for oss. Hennes parti har 10% oppslutning på landsbasis, og ynkelige 3% i hovedstaden. Innvandrerkortet funker ikke lenger, ei heller skatteletten, ikke klimafornekter-kortet heller. Nå er det bare bompengene igjen. Men så det bare det at folk er blitt så jævla miljøvennlige.

Så hva skal man gjøre? For øyeblikket er det å gripe mikrofonen å si noe sjokkerende som de vet pressen vil rope hurra for, og som de vet vi jævla sosialister vil dele i søkk og kav på sosiale medier.

Og bak hekken i hagebyen sitter gutta boys og knegger over at de jævla sosialistene skifter de gamle 1.mai-profilbildene sine til nye med teksten «JÆVLA SOSIALIST» Men vi gjør det faktisk med glimt i øyet mens nye jævla sosialister melder seg inn i de små ytterliggående partiene som onde tunger kaller oss. Livet er ikke for pyser.