Hva skjedde med høfligheten i det offentlige rom?



Her om dagen gikk en dame rett på meg. Jeg hadde en kaffekopp i hånden. Kaffen skvulpet over og jeg fikk en skvett av den varme kaffen på skjortebrystet. “Oj sann!” sa damen, og fikk videre nedover gaten. Hva faen, tenkte jeg, går det ikke anså si unnskyld? Nei, det går tydeligvis ikke an.

I løpet av de siste årene har jeg lagt merke til at ordet “unnskyld” har forsvunnet fra det norske språk. Det er byttet ut meg “oj”, “upps” og “oj sann”. Nei, jeg sier ikke at ingen mennesker lenger sier unnskyld når det skjer ting, men jeg opplever det stadig sjeldnere.

Det samme med ordet takk. I matbutikken, når kelneren setter maten på bordet foran oss, når noen holder en dør åpen hører jeg sjelden ordet takk. Kanskje et nikk eller en lyd som minner om et froskekvekk.

Jeg tenker at et menneske som sitter bak et kassaapparat og scanner varene våre også er et menneske med følelser og dårlige dager. At en kelner som sliter gulvet for å servere oss mat er et individ som har krav på respekt. At selv om kunden alltid har rett er de som selger oss ting mennesker som er pålagt å smile i all slags vær, og derfor går det vel an å være bitte litt hyggelig når de hjelper oss? Og er de ikke hyggelige, så er det helt ok å si i fra.



Jeg opplevde å blir totalt oversett av alle ekspeditørene på Zara på Karl Johan. Kanskje trodde jeg var en gammel gubbe som hadde forvirret meg inn et sted jeg ikke hadde noe å gjøre? Men da jeg skulle finne en bukse i min størrelse og ingen så til å ville hjelpe slo denne samfunnsdebattanten til: “Hallo, hva ville skje om jeg falt om og døde her og nå, ville dere merket det? Hva faen er dette for slags butikk, dere jobber her! Kan noen komme å hjelpe meg!” Selvfølgelig ilte de til. Og jeg fortsatte: “Har dere morgenmøter der dere bestemmer dere for at alle kunder skal oversees og ingen må smile til noen?” Det hele endte ganske hyggelig, og jeg har aldri fått så god service noen gang på Zara.

Jeg skal ikke nevne vennligheten i New York, høfligheten i Paris eller London for da kommer noen som vanlig til å si: “Men flytt til utlandet da Henriksen om alt er så jævlig er! Du syter og klager på alt hele tiden, men ingen tvinger deg til å bo her!” Nei, alt er ikke jævlig her, men litt vennlighet kan da for pokker ikke skade?

Jeg sier alltid takk, jeg sier “Ha en god dag!” til de som står bak en disk. Jeg takker taxisjåføren for hjelpen, for at hen fikset å forflytte meg dit jeg skulle. Jeg takker de som holder opp en dør for meg. Jeg smiler pent til folk i en heis. Småprater med folk når det passer seg.

Alt går så mye lettere meg litt vennlighet.

Men ikke reis deg for meg på trikken! Det er mobbing av folk som ikke føler seg så gamle som det de er! Så vær så vennlig å la meg stå. God sommer fortsatt.

 



Leave a Comment