Verden sett gjennom gjenstridige øyne.



Blogger Nina Hjerpset- Østlie postet et sukk over at alt for mange innvandrere (muslimer) har et negativt syn på homofile, da særlig i bydelen Grønland der mange homofile føler seg utrygge og lite velkomne. Jeg tok meg friheten å kommentere teksten og fikk straks beskjed om å ta på meg narrehatten neste gang jeg tok en tur til Grønland, siden jeg gjorde meg dummere enn det jeg er. Tusen takk, men nei takk.

Jeg fikk også en ny tittel kastet etter meg, Hjerpset-Østlie utnevnte meg til medlem av “bortforklaringsbrigaden”. Jeg bortforklarer ingenting. Men som jeg skrev: “Hvordan kan folk på Grønland vite at jeg er homo? Må jeg kle meg ut for å passe til folks fordommer?” Jeg kler meg i vanlige klær og ha verken fjær på hodet eller stumpen bar til daglig. Men det kan selvfølgelig hende at jeg slår til med et spektakulært antrekk om anledningen skulle by seg.

Nina Hjerpset-Østlie syntes kommentaren min var ustyrtelig latterlig. Jeg fikk straks beskjed om å ta med meg mannen min ned til no go sonen Grønland, leie ham, og kanskje, Gud forby, kysse ham, og da ville “hemmeligheten” bli avslørt for alle, og hvem vet hva som ville skje liksom?

Altså, jeg vet ikke hvor ofte denne tidligere HRS-bloggeren har vært på Grønland, men jeg har altså bodd på Tøyen/Grønland i nesten to tiår, og jeg har aldri opplevd noe skummelt eller diskriminerende der. Og jeg har både leid og kysset mannen min i friluft uten at gjenger av folk har kommet og slått meg ned. Nå bor jeg i en liten by i Nord-Norge med nesten blendahvitt majoritet, og jeg er mye engsteligere her når jeg går ut på byen om natten.



Men kjære Nina,  jeg er ikke i nærheten av å bortforklare at enkelte har negative holdninger til homofile. Jeg har opplevd mye rart i alle de årene jeg har stått i homokampen, som for min del startet da jeg kom ut med et brak som 16-åring i 1971. Og det var på ingen måte lett med en far i Jehovas Vitner. Jeg mistet familie, venner og nettverk fra den ene dagen til den andre. Denne obskure sekten mottar fremdeles stor pengestøtte fra staten for å bedrive sosial kontroll av sine medlemmer. Hva med å blogge litt om dem, Nina Hjerpset-Østlie?

Jeg er så gammel at jeg husker et Oslo der ikke engang politiet var på vår side, der det sto gjenger oppe på Egertorget og ventet på oss da vi sneik oss gjennom gatene på vei til T-banen etter en kveld på homoklubben Metropol. Da var det så blodet spruta og tennene spratt. Jeg husker en natt jeg løp blødende og forslått mot en politibil på Karl Johan og ble avvist med: “Bli et mannfolk, så slipper du det der!”

Når jeg scroller nedover i bloggen til Hjerpset-Østlie kan jeg ikke konkludere med annet enn at hun har innvandring og innvandrere på hjernen. Det gnages om alt og alle i så henseende, og da med støtte fra Fritt Ord i ryggen. Ikke noe galt i å ha støtte fra Fritt Ord, de er til for å støtte marginale stemmer. Og Nina Hjerpset-Østlie er en marginal stemme, nesten en trist anakronisme i et moderne demokrati. Hun har ingen løsninger, ingen vyer om fremtiden bortsett fra å poste sine evige “Gud, så fælt-tekster”.

Men hun har et poeng. Homofobi og hat mot alle som er annerledes har på nytt begynt å skyte fart.

Og det er nok en gang på tide å ta på seg boksehanskene for homokampen er ikke over. Truslene kommer fra alle hold, ingen er bedre eller verre enn andre. Jeg adresserer herved muslimske miljøer, kristne miljøer, norsk toppidrett, lokale lag og andre pietistiske miljøer som ikke tåler at folk velger å elske den de vil. Jeg adresserer også Nina Hjerpset-Østlie som sprer enøyd angst og stigma. Homokampen må tas bredt og med åpne øyne. Ikke med vikarierende motiver og nedlatenhet.

Ha en god sommer. Med vennlig hilsen Bortforklaringsbrigaden.

 

 



Leave a Comment