Den helvetes jula!



Like sikkert som julekvelden kommer brått på kjerringa kommer det en sak i en eller annen avis om at noen prøver å stjele jula fra oss. Hvem det er er det ikke alltid man makter å presisere, men det ligger i kortene av det er “de andre”, les. muslimer som napper i rotnorske tradisjoner for å kunne snikislamisere kongeriket Norge.

I år er det altså Seljord som maktet å gjennomføre dette meningsløse kunststykket ved at noen medlemmer av Jehovas Vitner følte seg støtt av ordene “julemat” og “juleball”, og vips så er lokalavisen TA på banen og aner klikk-bonanza for egen blekke. Og like sikkert som redaktøren i Telemark gnir seg i hendene kommer den famøse bloggen til Helge Lurås på banen og forkynner at “Uten tradisjon er vi ferdig som nasjon!”, som om hele fedrelandets framtid er avhengig av medister og ribbe, krumkaker og multekrem? Jeg trodde det var olja.

Jeg skal ikke komme med anekdotiske påstander eller generaliseringer, men de muslimene jeg kjenner er glad i både jul og julepynt. De har heller intet ønske om å fjerne julefeiringen selv om de ikke feirer så mye selv. Det Helge Lurås&Co driver med er en krig mot en krig som ikke pågår. pepperkaker og fattigmenn kommer i butikkene i begynnelsen av oktober, marsipanen når ikke å bli tør, og julestjerner og amaryllis råtner ikke på rot. Ikke før Black Friday og Cyber Monday er avviklet settes det store julehelvetet fra markedskreftene i gang med sure panfløyter og bjelleklang.

På sosiale medier fortelles en parallell historie om de 400 000 nordmennene som gruer seg til julen med all dens press om familielykke, kos og ikke minst kjøpepress. Har du ikke råd til den siste modellen av iPhone til barna er du en fattig taper. Og om ikke julehuset skinner med tente lys, kristtorn nisser og syv slag angst er du ikke en å regne med. NAV tar ikke hensyn til at naboen din har laget en portal av lys til sitt Lykkebo der du sitter og lurer på om de kommer til å ta strømmen uken før jul og om du rekker å få stekt den billige ribben fra Rema 1000, et stykke kjøtt du er pålagt å skamme deg over, mens dine FB-venner har bestilt økologisk kalkun fra en liten gård på Jæren.



Og så har du alle barna som gruer seg når de ser far eller mor bærer flaskene inn i huset, flasker som skal få far til å blir sint, eller mor til å slå. Flasker som skal få politiet til å komme på selve julaften, og lille Per eller Elise tenker at de må passe på å være voksne slik at julen blir så god som mulig. Hvem faen vil stjele et sirkus som dette, tenker jeg.

Silk jeg ser det er julen et kommersielt helvete skapt av handelsstanden, og selvfølgelig med god hjelp av oss som løper som blinde mus rett i fella hvert eneste år.

Hva med å slappe litt av, slå av på krava, det blir jul i år også. Og det er ingen som prøver å stjele jula fra oss. Hva med litt stille ettertanke? Litt ydmykhet? Litt takknemlighet for at vi ble født her på soldekket? Litt solidaritet med de som sliter i jula der alt skal være lykke og fred? Livet er ikke alltid lykke og fred.

Jula kan være ømme hender, myke blikk, tårer for de som ble borte i året som ebber ut, sorgen over den tomme stolen, den gråtene søsteren, svigermor som ble enke, blikket på de som famler i mørke. Det er dette lille store medmenneskelige noen prøver å stjele fra oss i denne materialsitiske dansen rundt gullkalven. Det er de ømme blikkene, de myke hendene som er i ferd med å gå tapt. Uten dette er vi fortapt som nasjon. Ikke la det skje.



Leave a Comment