Corona-politiet.



I dag morges satte jeg meg inn i en taxi. Blid sjåfør begynte å småprate om vær og vind. Så helt plutselig slapp jeg fra meg et host. Ikke sånn høyt og voldsomt, bare et lite host. Jeg møtte sjåførens øyne i speilet. Øynene hans var plutselig harde og uvennlige. “Er du syk?” spurte han. “Nei, jeg er bare allergisk. Pollensesongen er allerede i gang…” Han svarte ikke, og resten av den forholdsvise kjøreturen foregikk i stillhet. Da vi var fremme betalte jeg og sa “Takk for turen.” Jeg fikk et mutt nikk tilbake.  Jaja, tenkte jeg, dette er takken for å ha sittet i karantene i nesten tre uker på grunn av en tur til UK.

På sosiale medier har det manifestert seg et sinne eller raseri mot “alle disse voksne bortskjemte drittungene som tar seg til rette i det offentlige rom” alle disse “hostende, slimete joggerne som løper ned barnefamilier og eldre langs Akerselva” eller grupper av mennesker på “seks syv som står tett sammen og kakler” på kjøpesentrene.

På Facebook sitter folk i Kautokeino, Bodø og Bardufoss og kjefter på folk i Drammen og på Kløfta fordi de er noen kjøtthuer som ikke holder seg hjemme. Og fruer fra Gjøvik roper med verbaler om at “dette kommer til å ende med portforbud om ikke folk slutter å gi faen” og ganske straks begynner å ta hensyn til andre.

Ok at noen ungdommer hadde fyllefest i Kollen og at en corona-smittet helsearbeider gikk på fest og fikk 20 tusen i bot er en ting, men at folk flest gir faen og driter i andres helse og ve og vel stemmer da virkelig ikke. I dag ha jeg vært en liten handletur i byen etter 15 dagers karantene, og det eneste jeg møtte var vennlige smil fra folk som hold god avstand til hverandre, blide folk i de butikkene som fremdeles er åpne.



Så jeg synes at dere som agerer corona-politi på sosiale medier bør slutte med å sitte som en gjeng med Margrethe Munther med hevet pekefinger. Folk flest tar hensyn og passer på seg selv og andre. Prøv heller på spre litt positivitet rundt dere, og ikke vær så opptatt av andre. Det kan faktisk hende at folk blir så lei dere at de begynner å gi blanke. Og da blir det farlig for de vi prøver å beskytte.

Vi er inne i en fase der vi begynner å ane et lite håp, ser nedgang i tallene, og øyner litt lys i tunellen. Sammen skal vi klare dette om vi ikke ser fanden på flat mark 24/7 og kaller voksne folk for bortskjemte tullinger som brøyter seg fram uten tanke på andre. I dag ga jeg en blomst til damen i fiskebutikken. Hva har du gjort for å glede et menneske i dag?



Leave a Comment