SVEN HENRIKSEN

Er det ikke deilig å ha noen urbane idioter å hate?

Del denne artikkelen

Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Seksten år gammel gikk jeg av toget på gamle Vestbanen i Oslo. Jeg sto et øyeblikk og stirret mot Rådhuset, de svimlende høye bygningene i Vika mens jeg kjente det sitret i hele kroppen. Det var kjærlighet ved første blikk. Borte var den trange dalen jeg kom fra, den ekle lille bygda av mobbere og lavpannede idioter. Nå kan livet endelig begynne, tenke jeg. Og lite visste vel jeg at alt for mange slike som jeg også hadde gått av toget her og tenkt nøyaktig det samme som meg.

Oslo er som alle store byer, en smeltedigel av mennesker, kulturer, religioner, livssyn og måter å leve på. Noen bor i svære villaer på Vestkanten og oppe i åsen, andre i store leiegårder, i blokker, og trange små leiligheter, på hybler, i kjellere, i telt på Bogstad Camping eller oppe i Ekebergåsen, på hospitser, institusjoner, omsorgsboliger, bobiler, kanskje noen få på gaten. Om du tar T-banen fra Frognerseteren til Vestli forandres byen fra etnisk norsk til flerkulturell, o grå vestkanten lever iambyggerne ca ti år lenger enn på østkanten. Oslo er den byen jeg har bodd lengst i, den er mitt hjerteby, og jeg har sett den forandres fra den gangen jeg kom dit til hva den er blitt nå, en mye hyggeligere og åpnere by. Vennligere også, synes jeg.

Problemet for Oslo er at det er de som nesten aldri har vært der som mener mest om hvordan byen og menneskene som bor i den er. Mytene om Oslo er mange, og de fleste er usanne. Du blir for eksempel ikke drept om du våger den over Grønlands Torg, og homofile blir ikke slått ned på Tøyen om de leier hverandre. Og folk stjeler ikke som ravner på Grønlands Torg. Det er heller ikke den sikre død å ta T-banen til Stovner eller Vestli. Jeg gjør det ofte, og har overlevd hver eneste tur. Selvfølgelig kan man vær uheldig her som i alle store byer. Selv ha jeg blitt stått ned i Frognerveien om natten der «the devil wears Prada» og en del neser er fulle av kokain og det som verre er. Men stort sett går det bra.

Oslofolk er ikke en homogen gruppe, og et fåtall kan skryte på seg å være fra Oslo. De hipsterne med store skjegg, bukseseler og tatoveringer du ser på Løkka med økologisk kaffe fra Kenya i koppen er ganske sikkert fra Volda, Farsund eller Steigen, og i de overfylte barene der oppe i helgene fylles ikke av locals, nei du, det er «bønda» som kommer til byen for å treffe de kule, og pene jenter og gutter fra Ullern og Smestad kommer i taxi for å kjenne på spenningen der er å være lit «gal» i helgen, drikke shots og flashe gullkortet. Det er derfor vi som «kan» Oslo aldri frekventerer Løkka i helgene. Vi gjemmer oss bort på steder som «bermen» ikke har oppdaget ennå, gjerne små barer i gater ingen har hørt om. Så snobbete og ekle er vi.  Og vi drikker ikke kaffe latte, selv om folk i Nord-Norge ynder å tro det.

I Oslo-regionen bør det ca en million mennesker. Det er 1/5-del av landets befolkning. Det er trangt, det er folk over alt, det er vanskelig å holde meteren. Nå er byen nedstengt for femte måneden på rad. Og denne uken ble det enda strengere. Smitten øker i de mest utsatte bydelen, og den politiske ledelsen bønnfaller myndighetene om flere vaksiner. Norsk presse kaller dette for «skjevfordeling», noe det ikke er. Bare i bydel Gamle Oslo bor det fler mennesker enn i hele Bodø Kommune. Gamle Oslo får skarve 12 vaksiner denne uken, mens Bodø for 1330, det er skjevfordeling det!

Og på toppen av det hele er det blitt en folkesport å latterliggjøre og mobbe folk i Oslo på SoMe. Det er jævlig lett å sitte trygt og godt i en villa i Narvik og skryte av at man holder seg inne og «tar del i dugnaden», men ikke så lett når du bor i ei boligblokk som har like mange beboere som en hel kommune på Helgeland, og så får man på toppen av det hele høre at «i Oslo gir folk totalt faen og presser seg fram og driter i å bruke munnbind!» De som skriver slikt sitter som regel i Vadsø eller på Lista eller hvor de nå sitter.

Kjære Oslobyen min, kjære dere som bor i den, venner og kjente, holdt ut, vær sterke. Jeg tenker på dere. Og mange støtter dere her oppe også. Ønsker dere et stikk eller to i armen. Det vil gagne oss alle. For skal man få bukt med urettferdighet må man behandle alle forskjellig. Da blir det rett.

Er det ikke deilig å ha noen urbane idioter å hate dere?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *