SVEN HENRIKSEN

Søk
Close this search box.

Fra teltleir utendørs til teltleir innendørs.

Del denne artikkelen

I går landet 33 flyktninger fra ulike leire i Hellas på Gardermoen. Disse menneskene har bodd i telt i en lang periode, 22 av dem er barn, og i Norge ble de innlosjert i telt, dog innendørs.

Og det er her djevelen bor i detaljene. Er det ingen empatiske tenkende mennesker på jobb når disse menneskene endelig kommer etter å ha ventet i seks måneder på at Norge skal få det formelle på plass? Og hvorfor i all verdens rike er det ingen som sier, men vi kan da ikke bosette dem i telt etter alt det de har gjennomgått! Men nei, det er det tydeligvis ikke.

De mest våkne av oss fikk med oss setningen «og på mottakssenteret på Råde vil de få tildelt telt» Hva? Telt?

Dette er jo ondskap og fullstendig umusikalsk og ufølsomt. Riktignok er alle viktige instanser til stede ved senteret på Råde slik at de kan bli helsesjekket og asylsøknadsprosessen kan igangsettes, men hvorfor har ikke Norge maktet å etablere et mobilt team som kan bistå mennesker som har levd i unntakstilstand i årevis?
Og i hovedstaden står halvparten av alle hoteller tomme og er stengt på grunn av korona. Hadde vi virkelig ikke råd til å gi dem en trygg og god seng, en egen dusj og bad, et sted der de kan få hvile ut og samle seg? Nei, det hadde vi ikke.

Er vi så bedøvet av Sylvi Listhaug, Carl I Hagen og Jon Helgheim’ s tirader om «lykkejegere» og at å hjelpe noen få er tull og tøys, og «at vi skal hjelpe dem der de er» at vi ikke reagerer på dette?

Og har det sunket inn en formening om at flyktninger bør være så glade for at de har fått komme hit at de ikke bør klage på standaren på bostedet? Og den mest brukte setningen i siste dagers uverdige vaksinedebatt har vært «Er ikke alle liv like mye verdt?» Men da snakker man kanskje bare om norske liv?

I skrivende stund sier heldigvis psykologer og andre eksperter på radioen at man i dette tilfellet bør unngå «normalprosedyre» fordi dette er traumatiserte barn, som bør bosettes i kommuner så snart det er mulig, og ikke bli sittende i telt og vente på at systemets langsomme kvern skal male ferdig. Og Karin Andersen (SV) sier at nå må vi brette opp ermene og ta i mot fler. Jeg kunne ikke være mer enig.

Men nå må disse menneskene som kom i går sluses inn til et verdig liv. Det er ikke kommet hit for å bli mer traumatisert.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *