SVEN HENRIKSEN

Å, så sinna du er!

Del denne artikkelen

Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

I over et år nå har et indignert raseri flommet på sosiale medier. Folk er sinte på Erna Solberg, på de som er sinte på Erna Solberg, på Jonas Gahr Støre, på AP; på Trygve Slagsvold Vedum, på MDG, på hyttefolket, på befolkningen i Oslo Øst, på egoistene på Ullern, i Bærum, på de som reiser til Syden, på joggere, skigåere, på de som ikke vil ta vaksine, på de som får vaksine før dem selv, på hvorfor det ikke forskes nok på sammenhengen mellom p-piller og blodpropp, ja, stort sett, aldri har vi vært så sinte som i 2020, og raseriet har ikke roet seg i 2021.

2021 er året da det ikke er lov å le, ikke spøke, ikke forsøke å være vittig, og for all del ikke positiv. Går smittetallene ned i Bø, så stiger de i Seljord, det går til helvete på tredje klasse, og de som ikke skjønner det kan dra til helvete. Og én ting skal du vite, din hestkuk, at jeg har det veldig mye verre enn deg! Jeg lider av en underliggende angst, og du sitter der og deler bilder fra den jævla hytta i Hemsedal, dø, din egoist! Og disse jævla pakistanerne, som altså bare må reise til Pakistan, mens jeg ikke kan  klemme mamma som har sittet alene i over et år nå, hvem faen tror de at de er?

Ja, raseriet flommer mot alt og alle, og alle ber for sin syke mor selv om de ikke har noen. Og om du skulle falle på å komme med en liten spøk må den forklares med smileblunkefjes og hjerter, slik at ingen tror at du er respektløs og ikke tar Covid-19 på alvor. Selv kom jeg i skade for å mene at de ferdigvaksinerte kanskje kunne bevege seg bittelitt friere i samfunnet, men da fikk jeg høre at jeg mente at «gamlingene» kunne reise til Syden å gå på grisefest, slurpe i seg sangria og synge karaoke uten to meters avstand og uten munnbind, selv om jeg ikke nevnte reising med et eneste ord.

For en ting må man huske på i 2021, og det er at ingen, absolutt ingen skal ha en millimeter mer frihet enn noen andre, her skal alle straffes kollektivt til pandemien er over. Og det nytter ikke komme å vifte med at i Mo i Rana har det ikke vært smitte på seks uker, nei og atter nei, alle skal lide litt til, faktisk helt til Erna Solberg sier at nå er vi over den siste bakketoppen. Når og hvor den bakketoppen er vet ingen, selv ikke Erna, tror jeg.

Jeg husker aids-epidemien. Jeg glemmer aldri hvor redde vi var. Jeg husker de tunge begravelsene. Jeg glemmer aldri stigmaet. Kunne ikke disse homoene bare takke seg selv, knulle med alt og alle, er det rart det går som det går? Jeg tilgir ikke at det tok seksten (16!) år før medisinene kom, at pengene satt så langt inne. Bare på Manhatten i New York døde 75 000 unge menn i løpet av et tiår.

Nå under Covid-19 tok det under et år før vaksinene lå på bordet. Slik er det alltid når majoriteten er truet. Og nå går krangelen om hvem som skal ha den først. Det er meg meg meg! Og så sinna du er, tenker jeg, så jævlig sinna. Hvorfor ikke puste litt med magen, tenke at du er velsignet heldig som bor i Norge som i verdenssammenheng nesten ikke er rammet. At vi bor her hvor de fleste kan beskytte seg, isolere seg, har datamaskiner slik at vi kan jobbe hjemmefra. Hvorfor ikke ørlite takknemlighet? Litt empati og omtanke for resten av verden?

Nei, det gjelder sikkert ikke deg, du driver ikke med slikt hat og raseri, men vi vet det og ser det, raseriet flommer i strie strømmer på sosiale medier. Men husk, at på andre siden av denne famøse bakketoppen skal vi fremdeles leve med hverandre, vi skal leve med det vi har sagt og gjort, alt det vi skrev på nettet vil finnes der for all tid. Og vi skal se oss i speilet. Og inn i hverandres øyne. Så kan vi ikke være litt greie. Ikke rase og moralisere. Hjelpen er underveis.

 

Én kommentar

  1. Hei, du skriver godt; raser, roser, reflekterer, poengterer, harselerer, ironiserer, men en lynskarp penn følges av humor og omtanke for andre i storsamfunnet. Du sparker mest oppover, litt til siden, men møter også med hjertevarme. Jeg trives med å lese innlegg på FB, og kronikker du skriver. Innholdet gir fôr for ettertanke og perspektiv. Takk fra leser som også har levd litt, tatt for seg og mistet, lært og erfart, tapt og vunnet, feilet og funnet veien om og om igjen. Måtte vi aldri bli stappmett og altfor tilbakelente, det er nyttig å strekke seg litt. Men tenk om folk flest kunne legge bort misunnelse og eiesyke, og greie å dele toleranse, likeverd og gjensidig respekt. Og ikke minst være nøgd med livet, de fleste har det ganske så godt. Stå på Henriksen! Heier på deg. Mvh Hilde P

Legg igjen en kommentar til Hilde Pettersen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *