Da naboen til mormor fikk lagt inn fasttelefon gikk verden under. Mormor sto på trappen til det lille røde huset og fnyste. Nå kommer de bare til å stå ute på gangen å snakke i den tuten og ikke treffe folk lenger. Verden gikk under da bestefar så et bilde av The Beatles i Telemark Arbeiderblad, fire menn som hadde så langt hår at det dekket øreflippene, skulle du sett.

Jeg vet ikke hvor mange ganger verden har gått under siden den gang, men noe er det hver eneste dag, selv om verden aldri har vært så enkel og oversiktlig som nå.

Det er ikke sant at somrene var bedre før, at solen alltid skinte og at det aldri forekom regn i juli. Å, jeg husker campingturer fra helvete med storfamilien da det hølja ned i bøttevis, våte luftmadrasser og os fra primusen og brente pølser. Og vintrene var heller ikke bedre. Det var slaps og dårlig skiføre da også, og skiene var tunge som tømmerstokker på kladdeføre. Leppene hang fast på smijerns-gjerdet og folk brakk lårhalsen på hålka, og ikke hadde vi iPhone for å ringe etter hjelp heller.

Å gå på byen kunne være en ensom affære. Kom man til å treffe kjente? Nå kan man sjekke smarttelefonen og finne ut hvilke venner som er i nærheten og sende en SnapChat og knegge at «jeg er like bak deg i Central Park eller på den kinesiske mur, og på Facebook kan du se at naboen fra Mo i Rana bor i naborommet på hotellet ditt i Puerto Mogan på Granka.

Nei, alt var ikke bedre før.

Før i tida om du skulle ha deg med noen i helga og hadde glemt å kjøpe kondomer var du i deep shit. Kondomer var forbudt å selge fra fredag klokka fire til mandag morgen klokken åtte. Hvorfor er det ingen som vet. Og var du homofil før 1972 var du kriminell om du var praktiserende, som det heter. Var du kvinne kunne du ikke bli prest, og bare mann og dame kunne gifte seg, er det mulig at ting har vært så vanskelige som de var før i tida.

For ikke å snakke om krisa om du hadde glemt å kjøpe brød eller poteter, sikringer eller melk til helga. Etter klokka ett på lørdag var det kul umulig å skaffe noe som helst, og på bensinstasjonene solgte de kun bensin, til nød brus og ispinner, så du kunne ikke hente ferske baguetter og rundstykker som nå. Før i tida asså.

I de gode gamle dager som mange av oss tror vi savner, fikk vi store problemer om vi ble uenige om fasiten i 100 spørsmål i påskenummeret av VG var stemte og ikke hadde med oss Gyldendals Store Konversasjonsleksikon på hytta. Ikke hadde vi datamaskiner før i tida og ingen kunne sjekke på Google eller Wikipedia for å finne ut om fasiten var rett.

For ikke å snakke om oss skrivende folk når vi gikk tom for fargebånd til den vidunderlige tingen som het skrivemaskin. Jeg husker enda da jeg fikk min første IBM med kulehode og rettetast, da kunne ikke verden bli mer moderne kan jeg huske at jeg tenkte. Men det kunne den.

Så tenker jeg på alt vi måtte spise før i tida. Spekesild, salt uer, sildesuppe, kobbeføtter, syltelabber, reke-kabarét, solbersuppe, lungemos, Snurring på boks, tørre terteskjell fra helvete med stua fiskepudding og dill og andre grusomme ting. Hvordan overlevde vi før vi fikk pizza, taco, sushi og pasta og de enorme smågodthyllene på Coop Hypermarked, da lørdagsgodtet var en appelsin som vi stakk en sukkerbit inn i, eller en Banana Split om mamma var i slaget, og det var hun sjelden.

Og før i tida dro vi ikke til Syden, et land som ble oppdaget på 70-tallet. Jeg husker første gangen jeg dro til Rhodos i 1973 og smurte hele kroppen inn med jordnøttolje og kom hjem som en 175 cm stor vannblemme og fem kilo tynnere fordi jeg ikke våget å spise annet enn tørt brød siden jeg fikk diaré første dagen. Jeg hadde jo ikke vært andre steder enn på ferie til Brevik i Telemark eller Hamresanden i Kristiansand og visste ikke hvordan jeg skulle te meg i det store utland.

Nå flakser vi verden rundt for en billig penge, og alt som før var sesongvarer flys inn for å behage oss. Vi venter ikke lenger på jordbær i juni eller ryper i oktober, alt er tilgjengelig til enhver tid. Så før i tida hadde vi det skikkelig ille.

Det eneste som var bedre før i tida er at folk klaget ikke så mye. Ting var det de var og alt ble som det ble. Folk klaget ikke over at ikke alle fikk en hel Kvikk Lunsj hver og måtte dele en sur appelsin på skituren.

Så slapp av folkens, alt var ikke bedre før, det var mye verre. De som levde før i tida hadde ikke hørt om verken hersketeknikk eller krenking. Er det rart dem ikke lever lenger!