Det utkrøpne drapsforsøket på venstresiden.

Å stjele klærne til motstanderen er et gammelt triks som nesten alltid fungerer. Ja, frata motstanderen eierskapet til deres gamle kjernesaker er en god strategi, og på den måten knuse dem og selv innkassere en knepen sier.

Dette er vel valgkampen 2017 oppsummert.

Enkelt forklart er venstresiden de «gode» som fronter en politikk for mindre forskjeller og et varmere samfunn, verdier som det er lett å harselere og slå spøker om, mens høyre side er kjent som «onde kynikere» som ikke tenker med hjertet, men med en kalkulator. Jeg sier veldig enkelt forklart, for begge deler er sterkt overdrevet.

Men la oss si at man setter seg ned og tenker, hva er motstanderens svake punkt?

Hva er det venstresiden er mest opptatt av? Jo, likestilling, feminisme og kvinnekamp. Hva kan vi ta dem på der? Høyresiden er selvfølgelig også opptatt av likestilling, men svært få høyrekvinner og menn vil kalle seg feminister, fordi det er en ekkel og litt svett, venstrevridd merkelapp man ikke trives med i de blå gemakker.

Så dukker den geniale ideen opp: Hvorfor snakker ikke venstresiden mer om undertrykking, æresdrap og sosial kontroll i muslimske miljøer? Hva skal vi kalle dette? «Berøringsangst» er et godt og svært salgbart ord. Det tar vi. Det kommer til å funke.

Så helt uten å gjøre noe annet enn å lansere begrepet «venstresiden har berøringsangst for å snakke om islam» og gi den ballen en liten dytt, gjør velgerene resten. Og kjendiskvinner med innvandrerbakgrunn skriver tårevåte blogger og bekrefter at dette er verre enn fryktet i muslimske miljøer, og alle får vann på mølla og lukter blod. At det generaliseres over en lav sko er ikke viktig, nyttige idioter mottas med takk i kampen om velgerne.

Det skrives enda fler kronikker og noen skriver bøker, og sosiale og usosiale medier flommer over av forakt for venstresiden som har sviktet sine verdier og tapt til 100% i en av sine kjernesaker. Så mye for likestilling når man skal beskytte sin yndlings-baby islam, hah!!!

Og tråder som tar fra folk og fe nattesøvnen dukker opp på Facebook der venstresiden er apekatter, blinde og døve godhetsposører som ikke skjønner at det snart blir innført shariadomstoler fra Frogner like til Vadsø,og om få år er nordmenn en minoritet i eget land. Takk Gud for høyresiden som våknet i tide.

Og når den blinde og døve venstresiden «endelig våkner» og kryper fram fra tåkeheimen og begynner å snakke om æresdrap og sosial kontroll i noen muslimske miljøer er det «spill for galleriet» og «too little, too late» fra kommentariatet som hyler videre om at en samlet venstreside er i dyp krise.

Vi må tørre å ta debatten, er det mest vanlige utsagnet i alle debatter om innvandring og asylpolitikk. Og det er vi på venstresiden som må tørre å ta debatten.

Vel, i Norge snakker vi vel knapt om annet for tiden? Og venstresiden snakker også om det, men vi snakker bare ikke om den på den måten innvandringsmotstandere vil at vi skal snakke om mennesker. Vi vil ikke godta at statsstøttede organisasjoner oppfordrer folk til å ta bilder av random muslimer på gaten, ei heller å stigmatisere folkegrupper og tillegge dem felles egenskaper bare fordi de tilhører en bestemt religion.

Noen utvalgte bloggere med innvandrerbakgrunn brukes videre som sannhetsvitner av folk som mener grensene til Norge bør stenges, og dermed dannes et bilde av at hva disse skriver er «den hele og fulle sannheten» som hvordan alle muslimer lever. «For hun har rømt fra Taliban og vet hvordan det er…», altså vi er i Norge og ikke i Afghanistan!

I skrivende stund snakker og snakker Sylvi Listhaug på P2 om at vi på venstresiden bare er opptatt av å snakke om det som går bra. Det er ikke sant.

De aller fleste av oss vet at ikke alt står bra til overalt, og at det finnes sosial kontroll og undertrykking i enkelte muslimske miljøer, også i kristne, og det må vil alle kjempe for å bli kvitt.

I denne valgkampen stjal høyresiden klærne våre og retorikken fungerte.

Nå håper jeg det kommer konstruktive løsninger fra dem, og ikke bare dette frenetiske gnålet om berøringsangst, berøringsangst, berøringsangst.

Jeg ønsker alle de nyfødte feministene blant høyrekvinner og menn velkommen inn i kvinnekampen og gleder meg til å se dere i 8.marstoget neste år, selv om jeg tror den langt fremskredne berøringsangsten for å bli kalt feminist kommer til å få dere til å bli hjemme.

Selv Sylvi Listhaug som mest av alle er opptatt av hvor undertrykket muslimske kvinner er fnyser av å bli kalt feminist. For henne handler det om valg av ektemann. Knis.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *