Billedtekst: Fra «Svarta Bjørn» av Sven Henriksen og Bodvar D. Moe. Foto: Ola Røe.
Først vil jeg gratulere alle de verdige vinnerne av årets Heddaprisen, og med et godt levert show ledet av Hilde Louise Asbjørnsen fra Oslo Nye Teater i Oslo.
Men jeg har lyst til å tenke noen tanker om kategorier og om geografi.
Først dette med kategorier.
Jeg er ikke så glad i å dele prisene opp kjønnsmessig. Er ikke dette litt gammeldags?
Og hva med sjanger?
I år synes jeg at f. eks tidligere nevnte Hilde Louise Asbjørnsen hadde fortjent en pris for sin rolle i «Cabaret» ONT. Og at Lars Berge i samme oppsetning i det minste hadde fortjent en nominasjon.
Så hvorfor ikke dele ut prisen for beste rolle i en musikal, og beste rolle i et «vanlig» teaterstykke, både medspiller og hovedrolle? Det ville føre til at sjangeren musikal ikke hadde vært så «underkjent», noe jeg føler den er når den skal konkurrere med andre oppsetninger. Ja, jeg vet, det er blitt gitt priser for rolletolkninger i musikaler ved flere tilfeller.
Når det kommer til film og tv-priser er sjangrene mange fler, og jeg tror det hadde tjent Hedda å åpne opp for flere kategorier.
Jeg kan nevne prisen for Beste scenetekst. Der hadde jeg sett det som en klar forbedring at de ble gitt en pris for original scenetekst og en for dramatisering/bearbeidelse av allerede eksisterende tekst.
Så et sukk om geografi.
Er det virkelig en selvfølge at Heddaprisen skal deles ut i hovedstaden?
De fleste bor i Oslo sier du? Vel, alle teatre i Norge er med på å finansiere Heddaprisen og i tillegg må de som ikke er stasjonert i Oslo fly sine nominerte ned til hovedstaden for å være tilstede under prisutdelingen. Det er en stor utgift å fly mange mennesker ned til Oslo når du bor i nord og i vest. Og tenk om Heddaprisen kunne blitt delt ut i Tromsø, i Mo i Rana, Bergen, Stavanger eller Trondheim, ville det vært så utenkelig? Eller tenk å vært så gal å legge det til Kautokeino en gang?
Norge er et langt land. Det ligger fem profesjonelle teaterhus nord for Trondheim.
Disse er forfordelt både når det gjelder anmeldelser fra hovedstadspressen, Hedda-nominasjoner og priser. Er det fordi det lages så mye dårligere teater i nord? Jeg tror ikke det.
Som dramatiker har jeg hatt fem urpremierer på originale scenetekster. Hedda har sett kun én av dem. Jeg skal ikke sutre på egne vegne, men jeg synes det er litt merkelig at det som produseres av ny norsk dramatikk ikke blir sett når priser skal deles ut.
Når dette er sagt vil jeg også gratulere Hedda-juryen med godt arbeid, og oppfordre komiteen til å tenke litt rundt disse ord. Med ydmyk hilsen fra gokk.
Jeg skriver dette på vegne av meg selv, og ikke for der jeg måtte jobbe.