Feminister bruker ofte å si: «Tenk at vi fremdeles må ta denne kampen?» Vi homofile føler oss faktisk tvunget til å si det, altfor ofte. Men sier du, vi er jo likestilte, og det å være homo er jo fullstendig akseptert i Norge i 2019. Hvem bryr seg? Vel, så enkelt er det ikke. Vi er likestilte og tolerante på papiret, men der ute i den til tider grelle virkeligheten er livet litt mer komplisert.
«Men hvorfor er dere homoene så sinte på Kjell Ingolf Ropstad, han som er en sånn fin fyr?» spurte en bekjent meg her om dagen. Jeg svarte at vi egentlig ikke er så sinte, vi er bare litt oppgitte. Og lei. For et sted på veien fra mørketiden til nå fikk vi nok av å bli silt ut som ikke helt legitime i familiepolitikken.
Men Kjell Ingolf Ropstad støttet jo en venninne da hun sto fram som lesbisk, sier folk og deler en link om dette i vilden sky. Ja vel? Er du en hedersmann som skal hylles for å støtte en venninne fordi hun slev har lyst til å velge retten til å elske hvem hun vil? Kanskje det er en heltedåd i deler av KrF, men i det virkelige livet er det for de aller fleste like vanlig som å hjelpe en gammel mann over gaten på glatta eller tre støttende til når en kollega blir mobbet på arbeidsplassen. Det er bare slikt man gjør som medmenneske.
Ja, Ropstad er helt sikkert en veldig fin fyr, og ja, det er Erna Solberg som har fritatt ham fra støyende homofile og at han skal slippe å gå i Pride-paraden, så det er jo henne vi bør skyte på og ikke den nyslåtte barne og familieministeren. Og for det andre så er ikke så mange av oss hipne på at Ropstad skal gå i paraden heller. Ikke er han invitert og han blir det neppe. Ingen bør trues til å gå i tog for noe man ikke støtter, leste jeg i en avis, og det er jeg helt enig i.
Det som er ille er at en mann som er medlem av en obskur sekt som mener at det er mulig å kurere mennesker for homofili skal ha hendene på rattet i barne og familiepoltikken. Vi vet hvor stor skade kristne sekter og miljøer har påført homofile og lesbiske. Jeg kommer selv fra en stikkflamme av en barndom med far som en av lederne i Jehovas Vitner. Han ville i sin tid sende meg til Betel i Brooklyn for å få en hestekur mot mitt begjær for menn. Heldigvis kom jeg meg unna.
Nå har riktignok den über-kristne familieministeren på tro og ære forsikret pressen om at han stiller seg bak plattformen som flertallsregjeringen skal styre etter, men vi vet jo at Siv Jensen mener en ting som finansminister og noe annet som partileder, og at selv om Trine Schei Grande tapte i abortsaken kommer hun til å ta omkamp om abort, så jeg stoler ikke et øyeblikk på at Ropstad ikke kommer til å fravike regjeringsplattformen ved første kors-vei for å trumfe gjennom KrF’s familiepolitikk som gar ut på at de er i mot både likekjønnet ekteskap og fri abort.
To dager kommer til å stikke ut i 2019, de er 8.mars og Pride-paraden.
Solberg-regjeringen har nappet i abortloven før, og det førte til massiv mobilisering i gater og streder. Og kødder du med homoene blir det ramaskrik. I fjor tok 300 000 til gatene i Oslo under Pride og 40 000 mennesker gikk i toget. Pass deg Erna Solberg&Co, det norske folk er mye mer humant og liberalt enn din regjering. Og selv om Ropstad er en fin fyr og du er ei dyktig dame, så er det ikke nok til å stagge gemyttene. Vi har vært i krigen før, og vi kjenner lusa på gangen. Denne gangen bærer den kors. Vi er ikke imponert.