Kjære dagbok.

Kjære dagbok. Kjære dagbok? Jeg har da aldri skrevet dagbok.

Men kjære dagbok, her er jeg, en du ikke kjenner. En voksen mann, kunstner, skravlebøtte, skribent, skuespiller og dramatiker. Kan jeg snakke fritt til deg, dagbok? Jeg kjenner på noe som er vanskelig, men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, og jeg vil ikke bli misforstått. Ikke noe spesielt har hendt, men jeg kjenner på noe som det er vanskelig å sette ord på. Men ok, her kommer det. Hva skjedde med vennligheten oss mennesker i mellom?

I går ettermiddag, rett etter nok en pressekonferanse om corona og nye regler om smittevern var det som om lufta plutselig ble bitende kald og vennligheten i det offentlige rom ble borte. En dame stirret fiendtlig på meg da jeg var på vei inn en dør. Hun gikk demonstrativt i stor bue rundt meg mens hun sukket oppgitt med «hvem er denne tosken som ikke kan holde avstand-blikket».

Jeg vil ikke ha corona. Jeg er vaksinert, og snart får jeg stikk nummer tre.

Jeg vet det, jeg er dobbeltmoralsk, jeg synes ikke vi her i dette landet bør prioritere oss selv nå, men heller sende vaksiner til land som trenger det mer enn oss. Men jeg er egoistisk, jeg skal jobbe i utlandet, og jeg kan ikke forflytte meg rundt uten fungerende corona-pass.

Jeg har gjort det jeg har fått beskjed om i snart to år, men jeg nekter å være redd.

Når jeg sier at jeg ikke er redd hender det at folk stirrer på meg med forskrekket og litt sjokkert blikk. Tar du ikke dette på alvor? sier noen. Jo, jeg tar det på alle største alvor, men jeg er ikke redd.

Kjære dagbok, jeg sier dette kun til deg, jeg tror angsten eter sjelen, angst og frykt gjør oss til mindre og kjipere mennesker. Jeg vil ikke bli slik, en sånn fyr som går rundt og passer på alle andre og blir en selvhevdende sjølgod dømmende person. Jeg synes vi skal være litt tålmodige med hverandre nå – etter snart to år med dette.

Viruset jakter på mennesker. Viruset har ingen moral eller samvittighet. Det straffer ikke dumme idioter og belønner de flinke som gjør alt riktig. De deler heller ikke ut diplom til de som har egne «for sikkerhets skyld»-regler. Viruset sniker seg rundt i gater og streder og leter etter mennesker å flytte inn i, helt uten skrupler og menneskelige egenskaper.

Så kjære dagbok, hva skjedde med vennligheten?

Hvorfor skriver mange «om bare folk kunne følge reglene» på sosiale medier og i kommentarfeltene? Hvem er «folk», og hvem er «de» som «gir faen»? Og hva får selvgode mennesker som ikke trenger å gå ut av huset for å tjene til livets opphold til å bli noen dømmende drittsekker på nettet. Skjønner de ikke at om de selv kan sitte hjemme, så må noen ut av huset for å levere mat til dem, sørge for at helsevesenet fungerer og hundre tusen andre ting. Om du KAN sitte hjemme å jobbe er du heldig, faktisk. Alle er ikke så heldige.

Så til dere andre som ikke har tilgang til min dagbok. 🙂 Kan vi ikke være litt greie med hverandre nå? Og – vi er ikke i samme båt alle sammen nå. Båtene vi sitter i er høyst forskjellige, og nye regler og begrensinger får store følger for mange av oss som er avhengige av å gjøre jobben vår der mange mennesker samles. Når myndighetene sier: Gå på julebord, gå på teater og på konsert, så gjør det. Ikke avlys livet, men vis hensyn, følg reglene, men ikke lag egne. Og gikk kast dritt om alt og alle. Ha en god helg, rakkerunger.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *