Kjære Nina Karin Monsen, snakker du til meg om kjærlighet? Sier du at det jeg føler for min mann burde sortere under «mange slags kjærligheter mellom mennesker som ikke burde få fysisk utløp»? Sier du at mine 22 år med denne klippen i livet mitt er tuftet på noe som er hevet over følelser, at mitt livs kjærlighet bare en litt «felles onani»?
Vel, jeg har sett slike som deg komme og gå, sett deg i ulike versjoner, så til deg Nina Karin har jeg bare én ting å si: FUCK YOU!!
Er jeg ufin? Ja, det er jeg, men du er faen meg ganske drøy selv! Fordi du tramper på det vakreste i manges liv, kjærligheten. Den store livslange kjærligheten som nesten er umulig å finne uansett hvilken fil du knuller i. Du tramper på menneskers lengsel etter å høre til, etter å finne det rommet som heter å bli sett, elsket for den man er.
Før jeg begynte å skrive denne teksten satt jeg og tenkte, skal man kanskje bare la denne litt forvirrede damen fra Bergen være, la henne forsvinne i stillhet fordi hennes utspill nå er blitt så på viddene og så poengløse at det ikke er noen vits i å svare henne. Men nei, for slike som deg forsvinner ikke, dere dukker stadig opp og blir trykket av avisene fordi slikt søppel booster klikkingen på avisenes nettsider. Og dere er farlige.
Og en annen grunn til at jeg ikke vil la deg være i fred fru Monsen er at du mater en ulv som ikke er helsemessig sunn for den kjærligheten du forfekter. Du gjør det legitimt for lite reflekterte voksne, små barn og unge som ikke kan lese nyanser i det du skriver å hate og mobbe homser og lesber. For ja, hatet er igjen kommet opp til overflaten, og alle land har slike pene fruer og herrer som deg som liksom skal sette skapet på plass og fortelle oss at kun mann og kvinne kan føle den store og ekte kjærligheten. Du gjør med rasende.
Jeg elsker min mann.
Bare det å se han gå over gulvet gjør noe med meg.
Møte øynene hans når jeg våkner, vite at under det blikket holdes jeg levende. Når det røyner på er armene hans lange nok til å verne meg mot alt som måtte komme. Og jeg vet at jeg er det samme for ham. Uten ham, ingenting.
Men jeg vet at en dag faller øksen som vil hugge virkeligheten i stykker og tiden vil skille oss, og jorden vil gå under.
Slik er det å elske, Nina Karin Monsen, du satser hele ditt liv og kan tape alt. Men dette vet du jo, du som har opplevd den sanne og ekte kjærligheten?
Rundt om i verden forfølges homofile.
Nettet snører seg mens støvlene igjen marsjerer for det hvite heterofile verdensbildet. Og i Bergen sitter en trist liten frue og messer på sitt kjipe evangelium.
Åpn et vindu og slipp inn litt luft Nina Karin. Du trenger en klem.