Det finnes en myte om at nettet, og da særlig sosiale medier, er blitt en elv av sydende kloakk, og derfor holder mange seg unna fordi de tror at de blir bitt hodet av om de stikker det fram i debatter. Etter vel femten år som deltager i den offentlige samtalen vil jeg si både ja og nei. Det er en liten gjeng av verstinger som det lønner seg å holde seg unna, men stort sett går det an å snakke med de fleste. Riktignok er det noen grupperinger som irriterer mer enn andre, jeg skal forklare.
Men de som burde holde seg unna alle debatter er de som aldri mener noe selv, men som passer på hva andre mener, og som løfter fingeren og er dommere når de mener noen tråkker over. Disse personene, som gjerne er godt voksne kvinner, ja, det finnes menn også som driver med denslags, har en klar oppfatning av hva som er høvelig oppførsel på internett. Jeg kaller dem gjeddene i sivet, de som ligger i bakhold og hugger til når du minst aner det. De har elefanthukommelse og lagrer alt hva alle sier, og når som helst kan de brøle: «Du mente noe helt annet om dette 23. oktober i fjor!!!» At et menneske kan forandre mening etter å ha fått ny viten om en sak synes ikke å være et argument i saken. Så klasker de til meg en skjermdump liksom for å dokumetere hvor forvirret du er.
Så har du disse som ikke evner å lese en hel tankerekke, men henger seg opp i et ord eller en vending. «Du har et poeng, men jeg faller av når du begynner å snakke om kvinnens bluse og perleøredobber! Hva har det med saken å gjøre? Fysj, for et sjåvinistisk svin du er!» Vel, når ble det forbudt å beskrive hva et menneske kler seg opp til å være, hvilket inntrykk klær gjør? Men noen mennesker mener at man ikke skal nevne klær, utseende, hudfarge eller annet, vi skal late som alle er helt like. Merkelig.
Jeg la ut et bilde av meg selv fra en strand i Hellas med teksten «Homo i solnedgang.» på Facebook og Instagram. Da var det straks en gjeng rasende mennesker som mente det var dumt å kalle meg selv for homo, for «hva hadde min seksuelle legning med saken å gjøre? Og dessuten var «HOMO» et stygt ord, og jeg rakket derfor ned på meg selv. Å være homofil er HELT NARURLIG!» Javel, sier du det? Knegg. Og når du svarer: «Jeg kaller da for pokker meg selv for hva jeg vil, og har faktisk retten til selv å definere hvem jeg vil være!» Da får jeg høre at jeg som leses og følges av så mange bør fremstå som en god og sunn rollemodell og «HOMO er et stygt ord!» Ok, point taken. Å være homo er stygt og ikke bra.
Nå er vi kommet til de som driter i fakta. «Jorda er flat. Jeg driter i fakta! Ferdig nakka!» Mitt råd, styr unna. Styr unna, ikke gå inn i det rommet. Jeg har gjort det et par ganger. I det rommet er det fuktig og mørkt. Alle muslimer er voldtektsforbrytere og snyltere på NAV, ferdig snakka. Jorda blir ikke flatere. Det er trist. Det er latterlig. Men ikke noe å bruke tid på.
Når du står på bredden av elven som flyter av kloakk og raseri vet du det. Du kjenner lukta av dritt, soppsporer og lite dagslys. Profilbildene er ikke lenger mennesker, her inne er det schäfer-bikkjer, maskingeværer og viking-rekvisitter. Til nød kan du se et uskarpt bilde av en fyr med et jaktgevær og bister mine som ser med forakt mot deg fra skjermen. Ikke snakk med disse folka. Noen av dem vil deg ikke vel. De er ikke så mange, men jeg er livredd dem. De kan komme til å si: «Jeg vet hvor du bor, jeg skal ta deg!» «Jeg skulle gladelig ha druknet deg i Middelhavet, Henriksen!»
Men stort sett er nettet hyggelig. Og den offentlige samtalen er viktig.
Og det er trist om mange holder seg unna fordi de ikke tør å ytre seg, og dette er en trussel mot ytringsfriheten. Om de meste ekstreme får sette agenda og dagsorden i den offentlige samtalen smales rommet for debatt inn, og det er ikke bra for noen av oss. Men vi lever i en tid av angst og uro, og mange vegrer seg for å snakke politikk. Selv bor jeg i Mo i Rana. Jeg har aldri bodd i en by der folk er så lite påslått politisk og samfunnsbevisst som denne byen. Spør du «Hva mener du om Per Sandbergs tur til Iran?» svarer folk som regel «Må jeg mene noe om det? Skulle ikke dere pusse opp badet?»
Jo mer fraværende vi er i den offentlige samtalen, desto lettere blir det å påstå at jorda er flat, og enda lettere å få folk til å tro på det. Det er faktisk ganske mange som tror at jorda er flat og at Bill og Hillary Clinton var i bryllupet til Donad Trump, og der gjorde de en avtale om at Trump skulle vinne valget fordi han visste noe om Hillary som ikke måtte komme ut. På med foliehatten, og logg inn på Resett, så skjønner dere hva jeg mener.