I dag er det tolv måneder siden norsk kulturliv ble stengt eller svært begrenset på grunn av smittefare for Covid-19. Kulturen har hatt de strengeste og mest inngripende restriksjonene i denne perioden, sett bort fra utelivsbransjen som også har blødd og fremdeles blør kraftig.

I går kom jeg fra Bergen der utelivet syder, fulle kafeer og spisesteder, folk i gatene, mens teatrene kun får spille for 100 personer i sine største saler. Det samme antallet gjelder i hele Norge. Kulturhus med plass til 1200 publikummere blir pålagt å spille for kun 100 personer. Det er ikke logisk, og kulturlivet finner seg i det, og får ikke spalteplass i media mens Olav Thon, en av landets rikeste mann, får sutre i alle kanaler med «kjære hele Norges Arna, nå blør vi kraftig, hjelp oss!»

Og selv etter et helt år med lavbluss og nedstengning av kulturlivet er de aller fleste kulturarbeiderne tause. A-laget av kjendiser får selvfølgelig kjøre sine utallige tv-konsepter i alle kanaler, og kulturdebatten i statskanalen gir 45 minutters sendetid til at en utdatert musikkanmelder spiser pannebåndet til en MGP-artist. Hvorfor ikke bruke sendetiden til en god og oppklarende kulturdebatt om står i landet? Akk nei.

Det er forstemmende trist å se hvor taust miljøet er. Hva er folk redde for? Hvorfor smeller ikke kunstnerene mer med dørene?

Hvor er Skuespillerforbundet, Dramatikerforbundet, Forfatterforeningene og alle andre, der Creo og LO jobber 24/7 for våre rettigheter?

Ingen annen næring, ja for vi er en stor pop bærekraftig næring, ville ha funnet seg i å bli herset med på denne måten. Nå opplever vi at programmering avlyses, og regler for hvor mange publikummere som tillates bankes inn fra den ene dagen til den andre uten forvarsel, og billettkontorene må kansellere tusenvis av solgte billetter.

Jeg råder alle til å våkne nå. Skrive kronikker, trykke på. Vi har en regjering som velger å sende det norske folk på skiferie, og vet at smitten kommer til å øke etter de ulike landsdelenes vinterferie, og det er blant annet kulturlivet som kommer til å måtte betale for dette med enda lenger nedstengning. Tør jeg nevne at det var en skiferie som dro smitten til Norge, ikke et kulturarrangement.

Heldigvis er det enkelte som sier i fra, som skriver og bråker i kulissene, og takk til dem. Men alle vi andre? Vi er scenevante, taleføre og uredde vanligvis? Kom igjen folkens! Stå opp for kulturen!