Et enstemming Sameting ønsker at den norske stat skal opprette en sannhets og forsoningskommisjon for å kartlegge overgrep mot det samiske folket.
For ikke så lenge siden gikk tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga ut i Nordlys og mente at vi ikke trenger en slik kommisjon, det vi behøver nå er å legge ting bak oss, se fremover og bruke krefter på å fronte samisk språk og kultur. Dette må Magga selvfølgelig få lov til å mene, vi lever i et fritt demokrati, og jeg skjønner langt på vei hva han mener selv om jeg ikke er enig i hele tankerekken hans.
Hva er sannhet?
Alle mennesker har sin versjon av sannheten. Min sannhet ser annerledes ut en din, og min historie oppleves av meg, og min kjødelige bror kan ha en helt annen opplevelse av sin barndom, ungdom og voksenliv. Jeg føler meg som same, mens jeg har søsken som ikke gjør det. Slik virker fornorskningen ulikt på oss som individer.
Min sannhet er, og noen i min familie betviler den, at jeg kommer fra en sjøsamisk slekt i Malangen som måtte kvitte seg med sin samiske identitet for å kunne eie jord. Og først ved tretti års alder ble jeg klar over mitt samiske blod.
Jeg er svært glad for det. Og jeg kan ikke si at jeg har følt smerte over å ha blitt gjort norsk, det skjedde før min fødsel, men jeg vet at min far skammet seg over å være «fjellfinn» og «samepakk» da han vokste opp. Jeg tror også mye av hans problemer med å aldri føle seg god nok kan ha sine røtter i hvordan han ble behandlet av samfunnet da han var barn og ungdom. Han ville aldri snakke om det.
Alle samer har sin sannhet. Noen har sine røtter ved kysten, andre i indre strøk, og hva som er smerte og overgrep er så forskjellig, men relevant og sant for de som har opplevd den.
Jeg tror det et nytteløst med debatter der det handler om at «jeg har hatt det verre enn deg!» Men det som er hevet over enhver tvil er at det samiske folk, i alle sine varianter, har vært utsatt for store overgrep fra den norske stat, og derfor mener jeg at en sannhetskommisjon er svært viktig å få på plass.
Hva betyr forsoning?
Forsoning er en toveis ting. Det handler om at begge parter må strekke seg og tilgi. For om vi kjenner skikkelig godt etter har vi samer også syndet når det kommer til å bygge fiendebilder mot nordmenn, som de selvfølgelig har gjort i mot oss. Vi må begge forsones, tilgi, rette ryggen og gå videre, der er jeg enig med Magga.
Jeg skal tilgi alle som mobbet meg da jeg var liten og gikk på skolen, alle de som kalte med for «stygg kineser» i skolegården, jeg skal tilgi de i teatermiljøet som mente jeg ikke hadde en fremtid som skuespiller fordi jeg så ut som «en smasha same i trynet». Jeg skal tilgi og forsones med den norske stat som ødela min far, som tok fra ham identitet, som fikk ham til å leve et liv i skam. Jeg skal tilgi de som spyttet på meg på gata i Tromsø fordi jeg gikk i kofte.
Men for at dette skal skje må alle våre ulike historier løftes fram i lyset, blir en del av den store fortellingen om Norge.
For vi samer vil også ha ei «kongebjørk» å være stolte av, vi trenger noen historiske og felles markører.
Tenk om år 2018 eller 2019 blir det året der den norske stat for alvor erkjente oss som Nordens urfolk, og fulgte opp med en grundig dokumentasjon om at det er blitt gjort oss stor urett? Da kunne vi kanskje leve videre og slippe å høre at «disse samene bare krever å krever!»
Til alle dere som leser dette. Jeg rekker ut en hånd. Tar du i mot?